Tinderittet
ARKIV    home
07.11.04 Reglement telemark NSF - har DU forslag til endringar?
NSF sine reglar for Telamark ligg det mykje godt arbeid bak. Tida går fort, og mange ting knytt til telemarksporten endrar seg stadig. No har Yngve Ottesen bedd om ein gjennomgang av reglementet, og då meinar Tinderittet at her må alle sleppa til. Spesielle reglar for fjelltelemark § 2000 og § 2202

Om du har forslag på endringar, meld frå til:

Yngve Eek Ottesen
BRIMILAND
mobil - 4193 1111



1600 FELLES BESTEMMELSER - ORGANISASJON


1601 ORGANISASJONSKOMITE
Det anbefales at arrangører av større renn oppnevner en organisasjonskomite. Se pkt 206.2 i felles reglementet. Ved mesterskap skal organisasjonskomiteen godkjennes av NSF.


1602 RENNKOMITE OG HOVEDFUNKSJONÆRER
1602.1 Rennkomite
Rennkomiteen oppnevnes av arrangøren, evt. ved organisasjonskomiteen og er ansvarlig for de renntekniske sidene av konkurransen, herunder preparering av løypene. Den består vanligvis av:
- Rennleder  - Bakkesjef
- Portdommersjef - Tidtakersjef
- Utregnersjef - Ordenssjef
- Rennsekretær og eventuelle andre hovedfunksjonærer.

1602.2  Hovedfunksjonærene
Rennkomiteen oppnevner selv de funksjonærer som er nødvendige for avvikling av rennet, og som ikke allerede er bestemt av arrangøren (org.komiteen).
Rennleder er hovedfunksjonærenes overordnede. En hovedfunksjonær er overordnet evt. andre funksjonærer.

1602.2.1 Rennlederen er leder i rennkomiteen, og er ansvarlig for forberedelsene og gjennomføringen av rennet. Han bør ha en stedfortreder som kan overta hvis nødvendig.

1602.2.2 Bakkesjefen er ansvarlig for all preparering av bakken med start- og målområde. Han skal sørge for at løypesetteren får nødvendig hjelp, og må ha mannskap til påsetting av flagg, merking av løype, nummerering av porter og oppsetting av sperringer. Han kan fordele oppgavene på en løypesjef og en arenasjef. Bakkesjefen er ansvarlig for bygging av eventuelle hopp, reipelykkje og andre elementer. Han er også ansvarlig for sikring av rennarenaen.

1602.2.3 Portdommersjefen organiserer, leder og har ansvaret for portdommerne. I god tid før start, må han dele ut det nødvendige materiellet, og plassere portdommerne ved de tildelte porter. Han må kontrollere at alle er kjent med instruksen for portdommere. Han er ansvarlig for at portdommerskjemaene blir samlet inn. Han avtaler tid og sted for gjennomgang av portdommerskjemaene med TD eller dommer, og skal selv være til stede. Han må sørge for at portdommerne ikke forlater rennarenaen før protester er behandlet.

1602.2.4 Tidtakersjefen er ansvarlig for organisering av tidtakingen. Ved telemark storslalåm- og telemark klassisk-renn bestemmer han starintervallene. Under hans ledelse arbeider starter, tidtakere og alle andre funksjonærer på start og i mål.

1602.2.5 Utregnersjefen er ansvarlig for en rask og korrekt utregning av resultatene. Han skal sørge for betryggende kontroll av lister, kort og noteringer. Sammen med rennsekretæren har han også ansvaret for produksjon av alle resultatlister, herunder også uoffisielle resultatlister mellom omgangene.

1602.2.6 Ordenssjefen skal treffe nødvendige tiltak for å holde tilskuere på tilstrekkelig avstand fra løypa.  Han samarbeider med bakkesjef, løypesjef og arenasjef om oppsetting av nødvendige sperringer.

1602.2.7 Rennsekretæren er ansvarlig for alt sekretærarbeid forbundet med de tekniske sider av rennet. Han må sørge for at offisielle resultatlister inneholder de nødvendige opplysninger. Se pkt 1616.3.4. Han skal føre referat fra alle jury- og lagledermøter.
Han skal sørge for at alle skjemaer for start, tidtaking, utregning og portdommertjeneste er riktig utarbeidet og overleveres til rennfunksjonærene i god tid. Han gjør de nødvendige forberedelser for utregning av resultatene og sørger for fremstilling av resultatlister så hurtig som mulig under og etter rennet. Han skal motta eventuelle protester. Se pkt 1641.

1602.8 Materiellsjefen er ansvarlig for at alt nødvendig utstyr for gjennomføringen av rennet er til stede i god tid.

1602.9 Rennets lege er ansvarlig for førstehjelp- og legetjenesten under den offisielle treningen og under rennet. Før rennet må legen påse at det er telefon eller trådløs forbindelse langs løypa. Han skal sørge for at skadede løpere kan bringes i hus eller omgående bli transportert til sykehus. Under rennet skal legen ha telefon/radioforbindelse med sine assistenter (hjelpekorps).

Ved fjelltelemarkrenn skal det være ambulanse eller annen tilfredsstillende transport for skadede ved målområdet før rennet tillates startet.
Andre renn enn fjelltelemark, Norges Cup og Norgesmesterskap kan tillates arrangert uten lege i bakken. Det er da en forutsetning at det lokale hjelpekorps tar hånd om førstehjelp, og det må sørges for at lege/ambulanse kan tilkalles på kort varsel.

Forøvrig gjelder “NIF's retningslinjer for lege- og sanitetstjenesten ved idrettsarrangement” gjengitt under «Generelle opplysninger» i NSF´s rennreglementet.



1603 JURYEN
Ved alle renn skal det være en jury som er ansvarlig for at NSF's bestemmelser overholdes. Juryen består vanligvis av :

1603.1  NSF's Teknisk Delegert(TD)
        Dommer - Rennleder - Bakkesjef

1603.1.1 Ved Norgesmesterskap, Norges Cup-renn og lands-omfattende finaler, oppnevnes TD og dommer av NSF/TK. En dommerassisten velges på lagledermøtet og kan ikke være medlem av arrangørlaget.

1603.1.2 Ved alle andre renn, oppnevnes TD av skikretsen der rennet avholdes.

1603.1.3 Ved renn med hvor det holdes lagledermøte, velges dommeren blant laglederne på møtet. Dommeren kan ikke være medlem av arrangørlaget.

1603.1.4 Ved alle andre renn må TD i samarbeide med arrangøren sørge for at det blir oppnevnt en kvalifisert dommer blant de tilstedeværende lagledere/ trenere.

1603.1.5 Ved renn for barn t.o.m. klasse 11-12 år er det ikke nødvendig å ha dommer i juryen. TD overtar da dommers oppgaver.

1603.1.6 En løper kan ikke være medlem av juryen.


1603.2   Juryens funksjon

1603.2.1 Ved renn med lagledermøter, skal juryen holde sitt første møte senest dagen før rennet.

1603.2.2 Ved renn uten lagledermøter, møtes juryen til besiktigelse av løypa i god tid før løpernes besiktigelse.

1603.2.3 Juryens funksjon starter ved det første møtet og avsluttes etter sluttbehandling av eventuelle protester.


1603.3  Stemmerett og avstemming

1603.3.1 TD er juryens leder og leder alle møtene.

1603.3.2 Hvert jurymedlem unntatt start- og måldommer har én stemme, og alle beslutninger gjøres med vanlig flertall blant de tilstedeværende jurymedlemmer.

1603.3.4 Ved behandling av protester må alle jurymedlemmene være tilstede.


1603.4  Juryens oppgaver

1603.4.1 Juryen er ansvarlig for trekning av startrekkefølge og for plassering av eventuelle reserver og godkjente etteranmeldte løpere.

1603.4.2 Juryens inspeksjon av løypa skal foretas i god tid før løpernes besiktigelse.

1603.4.3 Juryen har rett til å annullere, avbryte eller utsette et renn, forlenge eller forkorte startintervallene eller avkorte løypa hvis snøforholdene eller andre grunner gjør dette nødvendig. Noen av grunnene for å utsette, avbryte eller annullere et renn er:
- For lite snø i løypa og langs kantene
- Utilstrekkelig preparering av snøen i løypa
- Utilstrekkelig sikring av farlige punkter
- Utilstrekkelig organisasjon av rednings- og første    hjelpstjenesten       
- Værforhold som kan sette løpernes sikkerhet i fare.

1603.4.4 Bestemmelsen om å avbryte et renn kan være endelig eller midlertidig. I det sistnevnte tilfelle, kan rennet fortsette hvis forholdene bedrer seg.
Resultatene skal være gyldige hvis det er mulig å fullføre rennet i løpet av samme dag. Se pkt 1628.

1603.4.5 Juryen kan bestemme å avbryte rennet med jevne mellomrom for å preparere løypa hvis det er nødvendig. Disse intervaller bør bekjentgjøres før rennet begynner.

1603.4.6 Juryen behandler diskvalifikasjoner og protester, og kan avgjøre alle spørsmål som rennreglementet ikke klarlegger. Det skal lages referater fra alle jurymøter.

1603.4.7 Juryens medlemmer skal i størst mulig ut strekning ha radiosamband. Under enhver omstendighet må TD under rennet ha samband med rennleder.


1603.5   Dommer

1603.5.1 Dommerens hovedoppgaver er besiktigelse av løypa alene eller sammen med jury/TD.

1603.5.2 Dommeren har anledning til å be om endringer av den satte løype, men bare i samråd med løypesetter og/eller bakkesjef. TD avgjør i tvilstilfeller.

1603.5.3 Dommeren er ansvarlig for gjennomgang og kontroll av portdommerskjemaene, fortrinnsvis sammen med TD og portdommersjef, se pkt.
1602.2.3.

1603.5.4 Dommeren skal undertegne diskvalifikasjonslisten, påføre tidspunkt for oppslag og utløp av protestfrist og påse at listen blir satt opp på den offisielle oppslagstavlen. Diskvalifikasjonslisten bør være på anbefalt formular.

1603.5.5 Ved noen renn skal dommeren ha en assistent som arbeider etter instruks fra TD og dommer, se pkt. 1603.1.1.


1603.6  Start- og måldommer

1603.6.1 Startdommeren skal sørge for at regler for start og startsignaler overholdes. Se pkt 1613. Han fører protokoll over løpere som ikke møter til start eller kommer for sent, og løpere som starter feil. Se pkt 1613.6 og 1613.7

1603.6.2 Måldommeren skal treffe beslutninger i henhold til pkt 1614.2, og føre protokoll over alle løpere som ikke passerer mål.

1603.6.3 Start- og måldommer skal umiddelbart etter hver omgang levere sin protokoll til portdommersjefen.




1604   NSF'S TEKNISK DELEGERTE (TD)

1604.1  Funksjon og myndighet
Det skal oppnevnes en TD for alle renn, også kretsrenn, og som leder i juryen er han rennets høyeste myndighet. Hans funksjon er først og fremst å:
- sørge for at rennreglementet overholdes
- overvåke arrangementet og sikkerhetsbestemmelser
- veilede rennledelsen for å sikre et best mulig arrangement
- besiktige løypa     
- underskrive resultatlisten

1604.1.1 TD kan gi direktiver til rennkomiteen.

1604.1.2 TD skal samarbeide med løpernes ledere og trenere.

1604.1.3 TD kan forkaste en juryavgjørelse, hvis han mener at den er i strid med reglementet. NSF/TK skal ha utførlig rapport om slike avgjørelser.

1604.2  Kvalifikasjon
TD må ha gjennomgått NSF's TD-kurs og ha erfaring fra arrangement av renn på det nivå han skal arbeide som TD. Andre krav fastsettes av NSF/TK i forbindelse med grunnkurs og videreutdannelse.

1604.3 Oppnevnelse
1604.3.1 TD for NM, Norges Cup-renn og landsomfattende finaler, oppnevnes av NSF/TK. For andre renn i NSF's terminliste oppnevnes TD av den skikrets hvor rennet avholdes. TD kan ikke være medlem av arrangerende lag.

1604.3.2 Ved forfall må TD omgående ta kontakt med den instans som har oppnevnt ham/henne (NSF/TK eller skikretsen), som sørger for oppnevning av ny TD og underretning til arrangøren.

1604.4   Organisasjon
1604.4.1 Det er arrangørens plikt å sørge for at TD får renninnbydelsen og eventuell annen informasjon om rennet. 1604.4.2 Arrangøren kan forelegge spørsmål før rennet for TD, og innkalle til møte hvis det er nødvendig. I alle tilfeller skal TD inviteres til trekningen.

1604.4.3 Ved manglende kontakt fra arrangøren, skal TD ta kontakt senest 2 uker før renndato, for å undersøke om alle forberedelser er igang, og for å gjøre seg kjent med tidsplanen for rennet.

1604.4.4 Arrangøren skal dekke legitimerte reiseutgifter og eventuelle oppholdsutgifter for TD etter satser fastsatt av skistyret.

1604.5  Oppgaver
1604.5.1 Ved Norgesmesterskapene og Norges Cup-renn skal TD være til stede senest 1 dag før rennet begynner.For andre renn avtales inspeksjon av bakke /løype med arrangøren. Han assisterer rennleder ved lagledermøtene og er sammen med juryen ansvarlig for eventuell puljeinndeling og trekning av startrekkefølgen. Se pkt. 1623.

1604.5.2 Ved renn uten lagledermøter bør TD være til stede ved trekningen, eller samarbeide med arrangøren på annen måte. Han kan ikke fritas for sitt ansvar for en korrekt startliste. Forøvrig er TD's viktigste oppgaver:

1604.5.3 Før start :
- sørge for utstyrskontroll
- sørge for inspeksjon av løypa etter følgende
retningslinjer:
- løypa er teknisk passende for rennet
- prepareringen er forskriftsmessig
- alle “farlige” punkter er sikret
- fallsoner er preparert og sikret
- start- og målområde er preparert
- alle nødvendige sperringer er på plass
- reservestaur m/flagg finnes langs løypa
 - løypemannskap er utstyrt med nødvendige redskaper
- kontrollere sanitet og legetjeneste,
- kontrollere forbindelse start/mål,
- sørge for at juryen har tilstrekkelig samband,
- kontrollere elektronisk og manuell tidtaking.
- godkjenne hopplengden

1604.5.4 Under rennet :
- være tilstede under hele rennet og lede jurymøtene
- overvåke den tekniske og organisatoriske
 gjennomføring
- samarbeide med ledere og trenere,
- sørge for at regler for reklame blir overholdt.

1604.5.5 Etter rennet :
- behandle eventuelle diskvalifikasjoner og protester
- kontrollere at resultatlisten er korrekt. Se pkt 1616.3.4.
- senest 3 dager etter rennet sende rapportskjema til arrangør og NSF/TK eller, ved kretsrenn, til skikretskontoret.

1604.6 Internasjonale renn.

1604.6.1 Ved internasjonale renn blir TD oppnevnt av Det Internasjonale Skiforbund (FIS).
Arrangøren får melding direkte fra FIS ca. 30 dager før renndato om hvem som er oppnevnt.TD FIS oppnevnes av FIS Regelkomite (TD kommisjonen).
I praksis er det ansvarlig i Scandinavia, i samarbeid med nasjonsansvarlige for Norge som setter opp navneliste. For WC renn foretas alltid oppnevnelsen direkte av TD kommisjonen.

1604.6.2 For WC renn oppnevner NSF/TK en ansvarlig koordinator, som sammen med de norske arrangørene skal tilrettelegge det interne samarbeide og kontakten med eventuelle svenske arrangører og FIS. Utgifter i denne forbindelse må dekkes av arrangøren.

1604.6.3 TD`s utgifter skal dekkes av arrangør, og omfatter transport, overnatting, forpleining og den til enhver tid gjeldende FIS satser til dekning av daglige utgifter.




1605 LØYPESETTER
1605.1 Ved NM og landsomfattende finaler oppnevnes løypesettere av NSF/TK.

1605.1.1 Løypesetter kan også oppnevnes på lagledermøtene.

1605.1.2 Ved alle andre renn oppnevnes løypesetter av rennarrangøren ved rennkomiteen.

1605.2 En løper kan ikke fungere som løypesetter.

1605.3 Løypesetters overordnede er juryen. Løypesetteren skal samarbeide med TD og dommer. Ved dårlige snøforhold skal bakkesjefens anvisninger tas hensyn til i størst mulig utstrekning.




1606 REKLAME PÅ UTSTYR

1606.1 Startnummer    
Form og størrelse på startnummer tillates ikke endret. Knytebånd skal ikke fjernes og tape er ikke tillatt brukt. Startnummer kan ha reklame, men alle må være like.

1606.2 Reklame
Reklame som løperne har på materiell og utstyr i konkurransearenaen, må være i henhold til rennreglementets pkt. 211. Dette gjelder også for ledere og trenere. Se pkt. 211.2.7. I krets- og klubbrenn gjelder ikke reklamebestemmelsene for klassene 11-12 år og yngre.

1606.3 Servicepersonell for utstyr
Alt servicepersonell må ha juryens tillatelse til å oppholde seg innenfor sperringer. Juryen kan begrense disse tillatelsene. Se pkt. 227.




1607  PRØVELØPERE

1607.1 Arrangøren må sørge for et tilstrekkelig antall prøveløpere, som skal kunne kjøre løypa teknisk korrekt. Det skal vanligvis være minst 3 prøveløpere, men juryen fastsetter antallet ut fra forholdene i bakken.

1607.2 Prøveløpere skal ha spesielle startnummer, og det er ikke nødvendig å bruke de samme prøveløpere for begge omganger.

1607.3 Prøveløpere har ikke lov til å fortelle andre enn juryens medlemmer om forholdene i løypa.

1607.4 Det er ikke tillatt å offentliggjøre prøveløpernes tider, men deres navn skal fremgå av resultatlisten.


1611 TEKNISKE INSTALLASJONER

1611.1  Forbindelse mellom start og mål
Ved alle renn skal det være telefon- og/eller radioforbindelse mellom start og mål.

1611.2  Tidtakingsmetoder og utstyr

1611.2.1 Tidtaking kan være elektronisk eller manuell. Den må være tilpasset det faktum at løperne ikke nødvendigvis kommer i mål i startrekkefølge.

1611.2.2 Elektronisk tidtaking skal benyttes ved alle NM, Norges Cup-renn og fortrinnsvis ved flest mulig andre renn. Tidene skal registreres med en nøyaktighet av 1/100 sekund. Norges Cup og renn med høyere status skal det benyttes to elektroniske tidtakersystemer som virker uavhengig av hverandre. Selv om tidene skulle bli registrert med større nøyaktighet, tillates ikke disse tider offentliggjort.
Elektronisk klokke bør ha skriver for registrering av tidene, og det er en fordel om tidtakeranlegget er batteridrevet og uavhengig av el-nettet.

1611.2.3 Ved manuell tidtaking, kan det benyttes stoppeklokker som direkte viser løperens tid, eller synkronklokker som registrerer starttid og måltid.
Klokkene kan være mekaniske eller elektroniske. Det skal være minst to klokker for hver løper. Manuelle tider registreres med en nøyaktighet av 1/10 sek. Hvis det benyttes klokker som viser 1/100 sek, skal hundredelene strykes. Det skal ikke rundes opp og hundredeler skal ikke offentliggjøres.

1611.2.4  Manuell tidtaking skal alltid brukes ved siden av elektronisk tidtaking. Som startsignal for de manuelle klokker, er det ikke tillatt å benytte signal som har kobling til det elektroniske tidtakersystemet. Den manuelle tidtakingen må arrangeres som beskrevet i pkt. 1611.2.3, men ved bruk av synkronklokker tillates en klokke for hver løper.

1611.2.5 Ved manuell tidtaking hvor stoppeklokkene startes på signal fra starteren over radio eller telefon, skal “flying start” benyttes. Den arrangeres slik:
Ca. 3 meter etter startstedet settes en åpen port, startporten. Når løperens føtter passerer denne, skal klokkene startes. Se pkt. 1613.4 om startsignaler. Ved bruk av synkronklokker, registreres starttiden når løperen forlater startstedet.
Hvis den manuelle tidtakingen kommer i tillegg til elektronisk tidtaking, kan tiden startes når løperens start fører til utslag på startpinnen.

1611.2.6 Det må sørges for et tilstrekkelig antall reserveklokker, slik at sammenlignbare tider kan registreres under hele rennet.




1612  START- OG MÅLFUNKSJONÆRER

1612.1 Starterens plikter

1612.1.1 Starteren er ansvarlig for klarsignal og startsignal til løperne, og for at de fastsatte startintervaller overholdes. Han skal overlate opprop av løperne til en starterassistent.

1612.1.2 Det er ikke tillatt for starteren å holde (berøre) en løper på startstedet.

1612.2 Startskriverens plikter
Startskriveren skal notere de løpere som ikke stiller til start.Denne oppgaven kan overtas av startdommeren.

1612.3 Tidtakersjefens plikter
Tidtakersjefen er ansvarlig for riktig tidtaking og for klarsignalene til starteren. Han har ansvar for kontroll av alle tidtakingsapparater og synkronisering av klokker.

1612.4 Målskriverens plikter
Målskriveren skal notere den riktige rekkefølge av alle løpere som passerer mål. Denne oppgaven kan overtas av måldommer.




1613  START

1613.1 Startområdet

1613.1.1  I det indre startområdet kan bare startende løper med trener og startfunksjonærer oppholde seg umiddelbart før start.

1613.1.2 For trenere, ledere, servicepersonell o.a. kan det lages et eget avsperret område.

1613.1.3 Avstanden mellom startstaurene skal være ca 60 cm. Ved bruk av startarm skal høyden være maksimum 50cm.



1613.2. Startstedet

1613.2.1  Startstedet skal prepareres vannrett, så løperen ikke glir ut fra start.

1613.2.2 Der hvor det ikke er starthus eller telt, må startstedet være avsperret slik at løperne ikke blir forstyrret.



1613.3 Startens utførelse

1613.3.1 All hjelp til løperen er forbudt. Løperen skal sette stavene i snøen foran startlinjen og har bare lov til å bruke stavene til å komme avsted. Å skyve fra på startstaurene eller andre innretninger er forbudt.

1613.3.2 Hverken startfunksjonær eller trener kan stå bak den startende løper.

1613.4 Startsignaler

1613.4.1 Når elektronisk tidtaking brukes i renn med faste startintervaller, gir starteren 10 sek før start løperen signalet “10 sek igjen”. Når det er 5 sek igjen, teller starteren ned med 5-4-3-2-1-kjør, med startsignalet på den nøyaktige starttid. Istedenfor nedtellingen kan det brukes et akustisk eller lys-signal. Det er en fordel om løperen kan følge med på et startur med stor tallskive.

1613.4.2 Ved bruk av elektronisk tidtaking, benyttes ikke ned- telling. Når starteren har fått klarsignal fra tidtakersjefen, gir han løperen ordre om å starte så snart han er klar.

1613.4.3 Ved “flying start”, for manuell tidtaking, i renn med elektronisk tidtaking, må en egen starterassistent gi startsignal for manuelle klokker over telefon/ radio. Når løperen er klar til start, sier han “løper nr (1) klar” og så “ut” når løperen går ut fra start og “gå” i det øyeblikk løperens føtter passerer startporten. Se pkt. 1611.2.5.

1613.4.4 Når det bare benyttes manuell tidtaking, må løperen få de samme startsignaler som ved elektronisk tidtaking med faste startintervaller.




1613.5 Registrering av starttider

1613.5.1 Ved elektronisk tidtaking, starter klokkene når startarmen åpnes.

1613.5.2 Ved manuell tidtaking med stoppeklokker, startes stoppeklokkene ved mål på signal fra starteren.

1613.5.3 Ved bruk av synkronklokker, registreres starttiden i det øyeblikk løperens føtter krysser startlinjen.

1613.6 For sen ankomst til start

1613.6.1 En løper som ikke er på start i rett tid, skal nektes å starte. Startdommeren skal unnskylde en forsinkelse som er forårsaket av stans i heisen. Andre grunner til forsinkelse skal ikke godkjennes. Hvis startdommeren er i tvil, skal han tillate start med forbehold. For barn t.o.m. 11-12 år skal start med forbehold alltid godkjennes.

1613.6.2 Ved godkjent forsinkelse eller start med forbehold, skal løperen starte så snart som mulig med vanlig startintervall.

1613.6.3 Løpere som vil protestere på startdommerens avgjørelse, må gjøre dette omgående til TD. Hvis TD mener at avgjørelsen er feil eller at start med forbehold skal tillates, må ikke omgangen avsluttes før løperen har kjørt.

1613.6.4 Startdommeren må sørge for at hans protokoll tydelig viser startnummer og navn på de løpere som er nektet start på grunn av forsinkelse, de som har fått godkjent en forsinkelse og de som har fått starte med forbehold. Juryen tar den endelige avgjørelse sammen med behandling av andre diskvalifikasjoner og protester.



1613.7 Gyldig og feil start

1613.7.1 I alle tilfeller skal løperen starte på gitt startsignal. Offisielt har løperen startet idet han forlater startstedet, selv om stoppeklokker ikke startes før han passerer startporten.

1613.7.2 Løpere som starter tidligere enn 3 sek. før startsignalet blir diskvalifisert.




1614  MÅL

1614.1 Målområdet

1614.1.1 Etter mållinjen skal det avsperres et område som skal være tilstrekkelig preparert og langt nok til at løperne kan bremse opp uten anstrengelse og uten å bli utsatt for fare. Det er bare tillatt for målfunksjonærer å oppholde seg i målområdet, og løperne skal umiddelbart fortsette ut etter målpasseringen.

1614.1.2 Polstring av målstenger og tildekking av utstyr for tidtaking etc. er viktig for å beskytte løperne og utstyret. Halmballer er ikke tillatt. Plastsekker med høy/halm eller skumplastmadrasser i vanntett trekk anbefales.

1614.1.3 Mållinjen skal markeres ved to målstenger eller annen tilfredsstillende markering og et godt synlig målseil. Ved enklere renn, kan dobbeltstaur benyttes og målseilet kan tillates sløyfet.

1614.1.4 Avstanden mellom målstengene skal være minimum 10 meter. Av sikkerhetsmessige grunner anbefales så stor avstand som mulig. Mållinjen markeres med farget strek.



1614.2  Gyldig passering av mållinjen.

1614.2.1 For å få godkjent tid, må en løper krysse mållinjen: - på begge ski
- på én ski, hvis den andre er mistet etter start
- med begge føttene uten ski, hvis disse er mistet som følge av fall umiddelbart før mållinjen og løperen krysser denne i fallet.
1614.2.2 Mållinjen kan krysses bare EN gang. Ved feil portpassering i en av de siste portene, må løperen derfor stanse før mållinjen passeres hvis han ønsker å tråkke opp.

1614.3 Hvis den elektroniske tidtakingen svikter

1614.3.1I alle tilfeller hvor den elektroniske tidtakingen midlertidig svikter, teller tidene som er tatt med håndklokkene. Disse tider skal tillegges eller fra trekkes den gjennomsnittlige tidsforskjell mellom den elektroniske og manuelle tidtaking. Tidsforskjellen beregnes på grunnlag av de 5 nærmest startende løpere, de 5 foranstartende når dette er mulig. Det føres fortløpende liste over disse tidsforskjeller.

1614.3.2 Hvis den elektroniske tidtaking svikter for mer enn 25 % av antall startende i begge omganger, skal de tidene som er tatt med håndklokkene gjelde for alle løpere i rennet.

1614.3.3 Hvis den elektroniske tidtakingen svikter for mer enn 25 % av antall startende i bare en omgang, brukes de manuelle tidene fra denne omgangen og de elektroniske tidene fra den andre omgangen.



1614.4 Brutt løp

1614.4.1 En løper som på grunn av fall eller feil portpassering bryter løpet, skal omgående tilkjennegi dette ved å vinke med stavene eller si fra til nærmeste portdommer. Tidtakersjefen må sørge for at klokkene ikke stoppes, før det er klart at løperen bryter løpet.     

1614.4.2 En løper som ikke gir signal og ikke umiddelbart etter stans fortsetter, blir diskvalifisert uansett om det er registrert tid eller ikke. For barn t.o.m. 11-12 år, skal det vises forsiktighet ved håndhevelse av denne bestemmelsen.



1615  BRUK AV KOMMUNIKASJONSUTSTYR

1615.1 Arrangøren kan forlange at radioer kontrolleres, slik at ingen forstyrrer arrangørens eller juryens samband.



1616 PUBLISERING AV  DISKVALIFIKASJONER OG RESULTATER


1616.1 Diskvalifikasjoner

1616.1.1 Umiddelbart etter første og annen omgang, skal diskvalifikasjoner offentliggjøres på den offisielle oppslagstavlen. Diskelisten skal inneholde startnummer, navn, portnummer og portdommers navn, for de løpere som er diskvalifisert.

1616.1.2 Tidspunkt for listens oppsetting, protestfristens utløp og protestgebyret skal påføres, og listen skal undertegnes av dommer. Jfr. pkt. 1641.

1616.1.3 Listen skal også angi de løpere som ikke er startet eller ikke er kommet i mål. Det er en fordel om NSF's standardformular benyttes.

1616.1.4 Diskvalifikasjoner skal også kunngjøres over     høyttaler. Se pkt. 1630.3.



1616.2 Uoffisielle tider og resultatlister

Tider som under rennet settes opp på resultattavlen og offentliggjøres over høyttaler, og alle resultatlister som deles ut før protestfristens utløp og juryens behandling av protester, er uoffisielle.



1616.3 Den offisielle resultatlisten

1616.3.1 De offisielle resultatene skal bestå av tidene til de løpere som har fullført rennet på godkjent måte.

1616.3.2 Kombinerte resultater utregnes ved at man legger sammen rennpunktene som løperne har oppnådd i de disipliner som omfattes av kombinasjonen.

1616.3.3 Hvis to eller flere løpere har samme tid eller poeng, skal de ha samme plassering på den offisielle resultatliste. Løperen med høyest startnummer oppføres først. For NM: se pkt. 1621.4.

1616.3.4 Den offisielle resultatlisten skal inneholde:
1. Arrangørens navn 2. Rennets navn
3. Dato for rennet 4. Juryens sammensetning
5. Tekniske data som høydeforskjell, bakkelengde, lengde på langrennsdel (telemark klassisk), antall porter, navn på bakken o.l.
6. Plassnr., startnr., startlisensnr., navn, lag, omgangstid, tilleggstid (spesifisert på port, hopp og omgang) og total tid i sekunder eller minutter og sekunder.
7. Antall påmeldte, startet, brutt, diskvalifisert, ikke møtt og antall premier.
8. TD og rennleders underskrift

1616.3.5 Innen 3 dager etter renndato, skal den offisielle resultatlisten sendes NSF/TK. Korrigert startliste skal sendes med. Den offisielle resultatlisten skal sendes deltakende lag og kretser senest åtte dager etter at rennet er avviklet.

1616.3.6 Resultatlistene skal skrives på lysegult papir.

1616.3.7 For klassene 9 år og yngre skal resultatliste settes opp i urangert rekkefølge.

1616.3.8 I renn for barneklassene kan startlisensnummer utelates.




1617  PREMIERING

1617.1 Premier skal ikke deles ut før rennet er slutt.
Innleverte protester skal også være behandlet før        premieutdelingen. Denne regelen gjelder også ved barnerenn hvor det er flere klasser. Se forøvrig pkt. 225. i felles reglement.

1617.1.1 Spesielle premier for beste hopp og beste stil må deles ut både for damer og for herrer. Bare løpere som fullfører hele rennet vil kunne delta i den spesielle konkurransen for beste hopper og stilkjører. Disse premier kommer i tillegg til premiering fastsatt i pkt. 225.2 i felles reglement.

1617.1.2 Beste stilkjører er den som etter resultatlistene sammenlagt for begge omganger har minst tillegg i portene. Har enn eller flere løpere like få tillegg, er den med kortest kjøretid best.

1617.1.3 Beste hopper er den som har det lengste hoppet med nedslag. Det er ikke tillatt å tråkke opp for å oppnå større fart på hoppet enn det løypa normalt ville gitt. Akrobatiske hopp som salto, helikopter o.l skal ikke belønnes.

1617.2 Ved sammenlagt premiering av flere renn, kan premieringen begrenses til de tre beste i hver klasse såfremt premiering i hvert enkelt renn har foregått etter pkt. 1617.1 - 3 og etter reglene i fellesreglementet.




1620  ALDERS- OG KLASSEBESTEMMELSER      

1620.1 Alder regnes pr. 1. januar, dvs. at løperen må ha fylt år innen 31. desember kl. 2400 året før. I renn som arrangeres før 1. januar, skal løperen starte i den årsklassen vedkommende vil tilhøre f.o.m. 1. januar.

1620.2 Klasseinndelingen i telemark er som følger :
- Gutter 9 år og yngre - en klasse. Kun i sone- og klubbrenn.
- Jenter 9 år og yngre - en klasse. Kun i sone- og klubbrenn.
For klasser 11 år og yngre arrangeres ikke kretsmesterskap.
- Gutter 10-11 år - en klasse. Kun i krets-, sone- og klubbrenn.
- Jenter 10-11 år - en klasse. Kun i krets-, sone- og klubbrenn.
- Gutter 12 - 13 år - en klasse
- Jenter 12 - 13 år - en klasse
- Gutter 14 - 15 år - en klasse
- Jenter 14 - 15 år - en klasse
- Junior menn 16 -18 år
- Junior kvinner 16 - 18 år
- Senior menn 19 år og eldre
- Senior kvinner 19 år og eldre
- Veteraner menn 30 t.o.m. 36 år
-    «     «   37 t.o.m. 43 år
-    «     «   44 t.o.m. 50 år
-    «     «   51 t.o.m. 57 år
-    «     «   58 t.o.m. 64 år
-    «     «   65 år og eldre
- Veteraner kvinner 26 t.o.m. 32 år
-    «     «    33 t.o.m. 39 år
-    «     «    40 t.o.m. 46 år
-    «     «    47 t.o.m. 53 år
-    «     «    54 t.o.m. 60 år
-    «     «    61 år og eldre

I renn som ikke har klasse veteraner 30 år og eldre, starter disse i senior damer/herrrer.
1620.3 I NM og Norges Cup er det færre klasser (pkt.1621.1, 1621.2, 1622.1). I andre renn kan arrangøren ved behov velge annen klasseinndeling, tilpasset størrelsen på rennet og nivået på løperne. Eks.: klasse for moderat støvelhøyde.. Aldersgrensene for krets-, sone og klubbrenn gjelder i alle renn.




1621  NORGESMESTERSKAP

1621.1 Norgesmesterskap senior arrangeres for:
- kvinner 19 år og eldre
- menn 19 år og eldre

1621.2 Norgesmesterskap junior arrangeres for:
- junior kvinner 16 - 18 år
- junior menn 16 - 18 år

1621.3 Norgesmester senior og junior kåres i følgende disipliner: telemark klassisk, telemark storslalåm, klassisk sprint og sammenlagt klassisk/klassisk sprint/storslalåm.

1621.4 Poengsystemet i NM er som følger : Sammenlagtvinneren kåres etter plass-siffersystemet. Ved poenglikhet teller resultatet fra telemark klassisk.

1621.5 NSF/TK fastsetter og offentliggjør kvoter og andre bestemmelser for NM så tidlig som mulig før hver sesong.




1622  NORGES CUP-RENN

1622.1 Det arrangeres Norges Cup i disiplinene telemark slalåm, telemark klassisk og telemark klassisk sprint for kvinner senior og menn senior. Det kjøres egen klasse for juniorer.

1622.2 For utregning av sammenlagtresultater gjelder følgende : Senior : Alle renn teller
Junior : 50 % av alle renn i klassisk/klassisk psrint eller SSL skal telle.
Det gis poeng til de 15 beste i hvert renn etter følgende tabell:
Pl.nr. 1 - 25 p, Pl.nr. 2 - 20 p, Pl.nr. 3 - 15 p Pl.nr. 4 - 12 p, Pl.nr. 5 - 11 p, osv. til Pl.nr. 15 - 1 p
Nærmere spesifiserte regler vedtatt av NSF/TK offentliggjøres før hver sesong.

1622.3  Det arrangeres Norges Cup i Fjelltelemark for junior og senior kvinner, og junior og senior menn. Hvert enkelt renn kan ha yngre årsklasser, evt. med annet startsted. De aldersbestemte klassene skal ikke telle som Norges Cup.

1622.4 Totalt arrangeres det 5 renn i Norges Cup Fjelltelemark. De fire beste resultatene teller i sammenlagt-konkurransen. Konkurransen er individuell. Utrening av sammenlagtresultater, etter samme poengberegning som i § 1622.2.




1623  STARTREKKEFØLGE

1623.1 Puljeinndeling eller andre former for seeding blir praktisert i Norges Cup og NM.

1623.1.1 I Norges Cup renn skal startrekkefølgen mellom klassene skal være:  
Damer junior, Herrer junior, Damer senior, Herrer senior.

1623.1.2 De 15 best seedede løpere i respektive øvelser trekkes og starter i første pulje i første omgang. Resterende løpere med NC/FIS punkter starter i annen pulje i rangert rekkefølge. Løpere uten NC/FIS punkter trekkes samlet og utgjør tredje pulje. Beregning og oppsetting av puljene foretas av NSF/TK som også tar stilling til i hvilke klasser seeding skal praktiseres.

1623.1.3 For annen omgang gjelder resultatlisten fra første omgang som startliste, men slik at de 15 første løperne starter i omvendt rekkefølge. Hvis det er flere løpere på 15. plass, starter løperen med lavest startnummer først.

1623.4 I renn hvor det ikke blir praktisert seeding, trekkes løperne samlet. I renn med to omganger starter løperne i annen omgang i omvendt rekkefølge.

1623.5 Godkjente etteranmeldte løpere skal starte sist i sin klasse i begge omganger. Startrekkefølgen ved flere etteranmeldte løpere avgjøres ved innbyrdes loddtrekning. Se pkt. 1625.2.




1624  RESERVER

1624.1 I renn hvor deltagelsen er begrenset ved kvoter eller strykning, kan reserver settes inn, hvis NSF/TK ikke har bestemt noe annet.

1624.2 I renn med kvotebegrensning, skal reserver påmeldes sammen med de øvrige løpere. Ved innsetting av reserver, må disse være anmeldt til rennledelsen senest 1 time før start.

1624.2.1 Reserver kan bare settes inn ved skader/ sykdom, og bestemmelser om antall og startplass fastsettes av NSF/TK sammen med kvotene.

1624.3 I renn hvor deltagelsen blir begrenset ved strykninger, kan reserver settes inn etter en liste som settes opp av arrangøren. Disse reserveløpere tas ut blant de løpere som er strøket, og de må være påmeldt på vanlig måte før påmeldingsfristens utløp. Listen skal meddeles lagene sammen med strykningene og TD skal ha et eksemplar til kontroll.




1625  PÅMELDING OG ETTERANMELDELSER

1625.1 Alle påmeldinger skal være i henhold til fellesbestemmelsenes pkt. 217.1.

1625.2  Etteranmeldelser kan tillates i alle nasjonale renn unntatt NM. Etteranmeldte løpere skal starte sist i alle omganger. De får ikke under noen omstendighet starte med nummer som tilhører løpere som har trukket seg eller ikke har møtt til start. Brudd på denne bestemmelsen fører til diskvalifikasjon.




1627  ANTALL DELTAKERE

1627.1 I NM bestemmes deltakerantallet av kvoter. Se pkt. 1621.5.

1627.2 I renn for jenter og gutter, må det tas hensyn til snøforholdene og avviklingstiden når deltakerantallet fastsettes. Det må være like og best mulig forhold for alle.




1628  ANNULLERING AV RENN

1628.1 Juryen har rett til å avbryte/annullere et renn hvis det er fare for løpernes sikkerhet eller hvis forholdene er slik at rennet ikke kan gjennomføres på reglementert måte. Se pkt. 1603.4.3.

1628.2 Før en avgjørelse om annullering tas, må juryen forvisse seg om at det ikke vil være forsvarlig å fortsette rennet etter et kortere eller lengre opphold. Se pkt. 1603.4.4.

1628.3 Hvis protest er innlevert til NSF innen 24 timer etter rennets annullering, kan hele rennet gå om igjen hvis protesten godtas.




1629  OMKJØRING

1629.1 En løper som er blitt hindret kan henvende seg til juryen og be om tillatelse til omkjøring. Forutsetningen er at løperen avbryter sin kjøring på det sted han ble hindret og ikke passerer noen av de gjenværende porter eller krysser mållinjen, og at løperen kan bevise at hindringen skyltes en av følgende årsaker:

1629.1.1 - en rennfunksjonær eller en tilskuer i løypa

1629.1.2 - en hund i løypa

1629.1.3 - en annen løper har falt og/eller ikke gitt fri løype

1629.1.4 - ski eller skistaver mistet av annen løper i løypa

1629.1.5 - portstaur revet av annen løper i løypa    

1629.1.6 - sanitetstjenestens arbeide

1629.1.7 - portstaur revet av annen løper og ikke satt på plass. Hvis løperen fortsetter sin kjøring, må portdommeren ikke diskvalifisere selv om løperen har passert porten utenfor markeringen til manglende staur.

1629.1.8 - hverken elektronisk eller manuell tid er registrert

1629.2 Hvis omkjøring tillates, er det bare med forbehold om at de grunner som anførtes som hindring kan bevises. Hvis de påståtte hindringer ikke kan bevises, skal løperen diskvalifiseres og omkjøringen teller ikke.

1629.3 Det må sørges for at løperen kommer opp til start så snart som mulig, og starter med vanlig intervall umiddelbart etter at hun/han har meldt seg for starteren.

1629.4 Hvis løperen allerede var diskvalifisert før den påståtte hindring fant sted, teller ikke omkjøringen.

1629.5 Løpere som har fullført omgangen og fått registrert tid, skal ikke tillates å kjøre om, og anmodning om omkjøring som bedømmes å være usportslig opptreden, vil føre til disiplinærstraff.




1630  DISKVALIFIKASJON

- STRAFFEBESTEMMELSER

1630.1 En løper skal diskvalifiseres hvis hun/han:

1630.1.1 - ikke kan framvise gyldig startlisens (se pkt. 208)

1630.1.2 - starter i feil klasse eller med annen løpers startnr. eller på annen måte på falske premisser

1630.1.3 - ikke er kvalifisert etter bestemmelsene i pkt. 209

1630.1.4 - bryter bestemmelsene om reklame på utstyr

1630.1.5 - bryter sikkerhetsbestemmelsene

1630.1.6 - trener eller oppholder seg i en løype som er sperret for løperne, eller forandrer på løypa

1630.1.7 - besiktiger en løype på en måte som ikke er tillatt, eller som ikke foretar prøvehopp., kfr. 1903.6

1630.1.8 - deltar i et renn etter å ha satt løypa

1630.1.9 - ikke kan godtgjøre at årsaken til anmodning om omkjøring var korrekt. Se pkt. 1629.2

1630.1.10 - ikke umiddelbart etter stans fortsetter kjøringen etter å ha brutt løpet. Se pkt. 1614.4.2.

1630.1.11 - ikke overholder reglene for bruk av startnummer eller endrer dette på en måte som ikke er tillatt

1630.1.12 - kommer for sent til start eller har foretatt  
feil start

1630.1.13 - ikke krysser mållinjen på reglementert måte Se pkt. 1614.2

1630.1.14 - ikke passerer gjennom alle portene ved å passere linjen mellom staurene med begge skitupper og føtter. Se pkt. 1661.3.2

1630.1.15 - mottar hjelp som ikke er utrykkelig tillatt

1630.1.16 - ikke på første varsel gir klar løype når hun/han blir tatt igjen av annen løper

1630.1.17 - blir tatt i positiv dopingprøve, jfr. NIF's dopingregler

1630.1 18 - bryter bestemmelsene om bruk av godkjent og/eller påbudt utstyr, se pkt. 2300-2305.



1630.2 Etter diskvalifikasjon skal løperen strykes av resultatlisten. Diskvalifikasjon skal gis skriftlig med angitt tidsfrist for protest. Diskvalifikasjonen undertegnes av TD.

1630.2.1 Melding om diskvalifikasjon i henhold til pkt. 1630.1.1 -11 samt 1630.1.17-18 skal gis av TD direkte til vedkommende løper eller dennes leder.
1630.2.2 Rapport fra juryens behandling av slike diskvalifikasjoner og protester skal følge TD-rapporten.
1630.2.3 Melding om diskvalifikasjon i henhold til  
punktene 1630.1.12 t.o.m. 1630.1.16 samt pkt. 1630.3.3 (diskeliste), skal gis ved oppslag på den offisielle oppslagstavlen, og om mulig også opprop i høytaler. Listen skal være undertegnet av dommer  og angi tidspunktet når listen ble satt opp og protest-fristens utløp. Se pkt. 1612.1.2 og 1616.



1630.3 Andre straffebestemmelser

1630.3.1 I alle renn skal det brukes fangremmer eller skistoppere..Påbudet gjelder også ledere og trenere og alle som har befatning med rennet, og enhver som bryter denne bestemmelsen vil bli bortvist fra arenaen.
1630.3.2 En utøver eller trener som tar kontakt med en portdommer i situasjoner som ikke er nevnt i pkt. 1663.3, diskvalifiseres.


1641   PROTESTER

Rett til å levere protest har løper eller lagleder fra hver deltakende klubb, eller ved NM, kretsens offisielle lagleder.

1641.1  Protest mot starttillatelse
Protest mot en løpers starttillatelse skal leveres skriftlig til rennsekretæren før rennet starter, helst før trekningen.

1641.2   Protest angående arenaen :
- løypa følger ikke reglementet
- merking og preparering av løypa er ikke tilstrekkeli
- forhindringer og farlige punkter er ikke sikret
- siktbarhet er for dårlig
- fallsoner er ikke preparert etc.
må omgående tas opp ved besiktigelse og på lagledermøtene.


1641.3  Protest under rennet

1641.3.1 En protest mot annen løper eller en funksjonær under rennet, må leveres skriftlig til rennsekretær eller TD senest innen protestfristens utløp etter hver omgang.

1641.3.2 Protest mot startdommers avgjørelse om startnektelse (se pkt. 1613.6.1-3) meddeles omgående til TD


1641.4  Protest mot diskvalifikasjon og tidtaking:

1641.4.1 Protest mot diskvalifikasjon leveres skriftlig til rennsekretæren eller TD innen protestfristens utløp.
Hvis intet annet er fastsatt, er protestfristen 15 minutter etter offentliggjøring av diskelisten. Protester innlevert etter denne frist blir ikke behandlet.
Laglederne må gjøres oppmerksom på protestfristen ved oppslag på den offisielle oppslagstavle og over høytaler.

1641.4.2 Protest mot tidtakingen må leveres skriftlig til rennsekretæren eller TD uten unødig opphold. Protesten må senest leveres 15 minutter etter oppslag av den uoffisielle resultatlisten.


1641.5 Protest mot feil utregning og skrivefeil
En protest mot en påstått feil i utregningen av resultatene eller en skrivefeil i resultatlisten, skal sendes gjennom løperens klubb til arrangøren innen 8 dager etter mottagelsen av resultatlisten. Hvis protesten tas til følge av juryen, skal korrigert resultatliste offentliggjøres og premier omfordeles.


1641.6 Korrekt innlevering av protest
Protest må være innlevert innen de fastsatte frister.  Protest skal være skriftlig begrunnet og innlevert til rett instans. Sammen med protesten betales et gebyr på kr 250,- (gjelder ikke pkt. 1641.2 og 1641.3.2). Gebyret tilbakebetales hvis protesten blir tatt til følge


1641.7 Behandling av protest
Protestene skal snarest mulig behandles av juryen. Uttalelse fra funksjonærer og løpere som direkte berøres, skal innhentes før avgjørelse treffes. Avgjørelsen skal begrunnes og meddeles skriftlig til de berørte parter snarest mulig og senest innen 8 dager. Muntlig meddelelse gis snarest mulig.

1641.7.1 Bruk av video-opptak er tillatt som grunnlag for vurdering av protest.

1641.7.2 Lagleder skal alltid ha anledning til å være tilstede når løper forklarer seg. Ingen uvedkommende har anledning til å være tilstede under behandlingen.



1644  ANKE TIL HØYERE INSTANS

1644.1 En avgjørelse som juryen har truffet som følge av en protest, kan innen 8 dager innankes til kretsstyret i den skikrets rennet ble arrangert og sendes inn gjennom rennets TD.
Juryen skal vurdere og eventuelt få bekreftet de opplysninger som fremgår av anken. Juryen kan deretter omgjøre sin tidligere beslutning, hvis de nye opplysningene gir grunn til det. Hvis den tidligere avgjørelse fastholdes, skal anken straks sendes videre til kretsstyret til avgjørelse.

1644.2 Ved NM skal anken sendes direkte fra juryen til skistyret/AU, som avgjør saken med endelig virkning.

1644.3 Kretsstyrets avgjørelse kan innen 8 dager etter at svaret er mottatt, ankes til skistyret/AU som avgjør saken med endelig virkning.

1644.4 Skistyrets/kretsstyrets avgjørelse skal begrunnes og meddeles skriftlig til de berørte parter snarest mulig.

1644.5 Ved anke til høyere instans, betales et gebyr på NOK 500,- til hver ankeinstans. Gebyrene skal tilbakebetales hvis anken etter endelig vedtak er tatt til følge.



1660  PORTDOMMERE
1661 GENERELLE BESTEMMELSER

1661.1 En portdommer må ha fullstendig kjennskap til reglementets bestemmelser om korrekt portpassering, og bestemmelser og retningslinjer for portdommere.


1661.2 En portdommers avgjørelse skal alltid være klar og upartisk.


1663.3  Ansvarsområde

1661.3.1 En portdommers ansvar begynner når løperen har passert gjennom porten ovenfor den øverste port han kontrollerer, og slutter når løperen har passert den siste port han har ansvaret for.

1661.3.2  Portdommeren må konsentrere seg om å avgjøre om løperen passerer de porter portdommeren har ansvaret for på en korrekt måte, d.v.s i henhold til de regler som er fastsatt for telemarkskjøring.

1661.3.3 Arrangør er ansvarlig for at gjeldende regler for telemarkskjøring gjennomgås med portdommerne på forhånd.

1661.3.4 I NM og Norges Cup-renn skal en portdommer ikke kontrollere mer enn 2 porter. Arrangøren er ansvarlig for tilstrekkelig antall portdommere, og at de har de nødvendige kvalifikasjoner. For ovennevnte renn kreves det at minimum 2/3 av portdommerne har gjennomgått NSF/TKs kurs for portdommere og er blitt autorisert som portdommer.


1661.5  Portdommerskjema

1661.5.1 Hver portdommer skal ha en mappe med skjemaer som skal inneholde:
- portdommerens navn, adresse og telefonnummer
- nummer på de portene han har ansvaret for
- skisse over de portene han har ansvaret for
- en nummerert kolonne for avmerking av tidstillegg
- plass til å tegne enkle skisser

1661.5.2 Det er viktig at portdommerskjemaet er nøyaktig og tydelig utfylt. Bare løpere som passerer en port/porter feil, jfr. pkt. 1630.1.10, 14, 15 og 16, skal markeres i nummerkolonnen med D. Løpere som passerer gjennom porten, men ikke har korrekt telemarkstil, jfr. pkt. 2200.3, markeres med et tillegg: én vertikal strek for hver port med ukorrekt stil.

1661.5.3 Portdommeren skal også kort beskrive, eller tegne en enkel skisse av feil som fører til diskvalifikasjon.

1661.5.4 Hvis portdommeren ser at en løper mottar hjelp i en form som ikke er tillatt etter reglementet, skal det noteres.



1662 RETNINGSLINJER FOR DISKVALIFIKASJON OG TILLEGG

1662.1 Portdommeren skal gi tillegg eller diskvalifisere en løper bare når han er helt sikker på at en feil er gjort. I tilfelle av en protest, må portdommeren være istand til å forklare klart og utvetydig om feilen som førte til diskvalifikasjon, og hans vitnemål vil bli avgjørende hvis det ikke med film kan bevises at avgjørelsen var feil.

1662.2 Hvis en portdommer er i tvil om at en feil er gjort, må han studere tilfellet så omhyggelig som mulig før avgjørelse. Han kan også be om å få rennet stoppet en kort stund for å kontrollere spor i løypa.

1662.3 Portdommeren må ikke la seg påvirke av publikums mening og skal heller ikke godta meningen til et vitne som har sett hendelsen fra den umiddelbare nærhet, selv om det er en erfaren telemarkskjører.

1662.4 Portdommeren skal følge hovedprinsippet: Det er bedre at en løper forblir ustraffet enn at han uriktig diskvalifiseres eller gis tillegg.



1663   ANDRE BESTEMMELSER

1663.1 Portdommeren må sørge for at løperen ikke hindres av tilskuere eller andre, og selv gå godt til siden. Skulle et tilfelle allikevel inntreffe og løperen ber om omkjøring,må portdommeren kunne forklare nøyaktig om grunnlaget for omkjøringen. Se pkt. 1629.

1663.2 Portdommeren må ikke under eller etter rennet gi noen opplysninger om eventuelle diskvalifikasjoner til andre enn juryens medlemmer.

1663.3 På spørsmål fra løperne skal portdommeren bare svare “tilbake” hvis løperen ikke har passert porten riktig, og “videre” i alle andre tilfeller. Portdommeren må holde seg strengt til denne regel, for å hindre at en løper blir villedet. I renn for barn t.o.m. 11-12 år kan portdommeren veilede løperen.

1663.4 For renn med to omganger, skal det være skjemaer for hver omgang, tydelig merket 1. omgang og 2. omgang.

1663.5 Portdommersjefen bestemmer hvordan kontrollskjemaene skal leveres/samles inn. Skjemaene bør samles inn etter at ca. 10 - 20 løpere har kjørt.



1664   PORTDOMMERENS ANDRE OPPGAVER

1664,1 I tillegg til sin kontrolloppgave, har en portdommer i alminnelighet følgende oppgaver:

1664.1.1 - sette på plass staur som er revet, rette opp staur som står skrått og erstatte brukne staur og flagg
1664.1.2 - vedlikeholde med rive eller annen redskap den del av løypa som er under hans kontroll ved best mulig å jevne ut spor og groper
1664.1.3 - holde tilskuere vekk fra løypa
1664.1.4 - sørge for at fotografer står på sine tildelte plasser, som ikke må være for nær portene slik at løperne blir forstyrret eller i fallsone slik at det ikke er klar sikt til neste port


1664.2 Ved dårlige snøforhold hvor staurene lett kan rives, eller når det kreves stadig vedlikeholdsarbeide i løypa, må portdommeren ha assistent.

1664.3 Ved større renn bør portdommeren ha assistanse fra arena- eller bakkesjef vedr. pkt. 1664.1.1 - 4, slik at all konsentrasjon kan rettes mot dømmingen.

1664.4 Det er en meget viktig oppgave å være portdommer. Alle arrangører må derfor sørge for å kvalifisere og dyktiggjøre sine portdommere.




1800 SPESIELLE BESTEMMELSER FOR
TELEMARK STORSLALÅM
1801   LØYPA

1801.1 Telemark storslalåmrenn skal bestå av to omganger.

1801.1.1 Det må være heis til start.
1801.1.2 Terrenget og bakkens ytterkant må være omhyggelig ryddet for stein og trestubber, som kan bli faremomenter i løypa, særlig når det er lite snø.
1801.1.3 Bakken bør være kupert med jevne terrengbølger, og den skal være minst 40 meter bred.
1801.1.4 Høydeforskjellen i løypa skal være minimum 150 og maksimum 450 meter.
1801.1.5 Gjennomsnittlig fall i løypa skal være 25 - 35 % (11,25 - 15,75 grader), i hengepartier maksimalt 45% (20,25 grader).
1801.1.6 Anvendt tid for snittet av de 5 beste i klasse menn senior skal være 50 - 90 sek.


1801.2 Det er viktig å utnytte terrenget best mulig fordi virkningene av portkombinasjoner er mindre utslagsgivende for den tekniske løper. Det anbefales å bruke enkeltporter,mens antall portkombinasjoner begrenses.


1801.3  Alminnelige egenskaper

1801.3.1 Den ideelle telemark storslalåmløypa skal inneholde en rekke retningsendringer som løperen skal kunne klare med størst mulig hastighet, når rett svingteknikk og presisjon binder svingene sammen. Det skal legges tilrette for at alle svinger skal utføres i telemarkstil. (Unntak, se pkt. 1801.3.9)
1801.3.2 En telemark storslalåmløype består av et sett av varierte svinger med storslalåmpreg og et hopp.
1801.3.3 Høyden på hoppet skal ikke overstige 1 (en) meter og profilen skal følge bakkeprofilen. Svevkurven skal være lav og første port etter hoppet må være i god avstand slik at de som hopper langt ikke straffes. Bakken skal passe for hopp mellom 10 og 25 meter. Spretthopp er ikke tillatt.
1801.3.4 Minste oppnådde hopplengde bør være 15 m i gjennomsnitt for de 5 beste i klasse menn senior. Minimumslengden fastsettes og markeres av bakkesjefen og godkjennes av TD før besiktigelsen starter. Hoppgrensen bør settes slik at 20 - 40% av løperne klarer grensen. Løperne blir straffet med 2 (to) sekund i tillegg i tid ved ikke oppnådd hopplengde.
Nedslag etter hopp skal utføres i Telemarkstil Krf. 2200.2.1, med mindre idømmes det 1 (ett) sekund i tillegg til tid.
1801.3.5 I telemark storslalåmløypa skal korrekt og hurtig utførelse av alle svinger være mulig. Løypa må ikke gjøre det nødvendig med «akrobatiske» øvelser.
1801.3.6 En løype skal ha svinger med stor, middels og liten radius i en naturlig variasjon. I bratte partier må portene ikke settes i fallinjen, men utnytte bakkens bredde.
1801.3.7 Det må være fri sikt fra port til port, og porter må ikke settes like under en hengkant.
1801.3.8 Soner hvor krav til telemarkstil ikke gjelder, skal være markert med gule bånd. Dette gjelder ikke mellom portene i supertelemark, jfr. pkt. 2201.2.


1801.4 Preparering
Telemark storslalåm skal foregå på så hard snø som mulig. Hvis det snør under rennet, skal bakkesjefen sørge for at snøen fjernes så godt som mulig.


1801.5 Preparering av unnarennet for hopp skal utformes slik at det er beregnet på lange hopp. Hoppet må inngå som en naturlig del av løypa.



1802 PORTER OG LØYPESETTING

1802.1 Løypesetter

1802.1.1 Løypesetter oppnevnes ifølge pkt. 1605 . Han skal samarbeide med TD, dommer og bakkesjef, besiktige bakken, og ta hensyn til snøkonsistens og løpernes ferdigheter ved setting av løypa. Se også pkt. 1602.2.2 og 1605.

1802.1.2 Løypas vanskelighetsgrad bør tilsvare gjennomsnittsferdigheten for de 30 beste løperne i rennet.

1802.1.3 Hjelpere og utstyr
Arrangøren skal stille minst to hjelpere til disposisjon for bæring av staur, og mannskap med spett eller bormaskin for å sørge for at staurene står skikkelig. Det skal sørges for følgende utstyr:
- Slalåmstaur og flagg, - Spett, bormaskin
- Trekiler, - Nummerlapper
- Merkefarve, - Vannkanner


1802.2 Slalåmstaur

1802.2.1 Slalåmstaur er runde, jevne staur 20 til 32 mm. i diameter. De skal være så lange at de rager 1,80 m over snøen, og skal bestå av et splintsikkert materiale. Slalåmstaur er blå og røde.
1802.2.2 Leddstaur er tillatt brukt for klassene fra og med 13-14 år, det må være bare leddstaur i hele løypa.   


1802.3 Porter

1802.3.1 En telemarksport består av 4 slalåmstaur, og 2 flagg som skal være ca 0.50 m. høye og ca. 0,75 m. brede for åpne porter og ca 0,30 m. brede for lukkede porter. Portene settes slik at flaggene er i rett vinkel på kjøreretningen, og underkanten av flaggene skal være minst 1 meter over snøen. Portene skal også stå i vertikalt i fartsretningen. Ved spesielle vindforhold og/eller i svært bratte partier av løypa kan juryen bestemme at portene vinkles noe i forhold til vertikalen.

1802.3.2 Portene skal være annenhver rød og blå, og ha flagg i samme farve. Hvis flaggene har en diagonal markering, skal denne peke ned og inn i porten.

1802.3.3 Det er tillatt å bruke leddstaur som svingstaur, men bare 1 i hver port, og alle svingstaur må da være leddstaur. Det er i dette tilfellet spesielt viktig at flaggene er laget av solid stoff. Festeanordingen til stauren må også være så kraftig at den tåler påkjenningen fra løperne. Taping av flagg til staurene er ikke tillatt.

1802.3.4 Portenes innvendige bredde skal være minimum 5 meter og maksimum 8 meter.

1802.3.5 Målporten skal være minst 10 meter bred.

1802.3.6 Portene skal være nummerert fra start til mål. Start og målport regnes ikke.

1802.3.7 Staurenes plassering markeres med merkeblekk slik at de lett kan settes på riktig plass hvis de rives. Hvis det benyttes «kubb» kan merking utelates.

1802.3.8 Antall porter skal være minimum 12 % og maksimum 15 % av høydeforskjellen mellom start og mål.I unntakstilfeller kan TD dispensere fra disse krav.


1802.4 Grunnregler for løypesetting

Ved setting av portene, skal følgende grunnregler følges:

1802.4.1 Unngå ensformige serier av standardiserte portkombinasjoner.

1802.4.2 Unngå porter som tvinger løperen til plutselig å bremse brått. Det ødelegger flyten i kjøringen og øker ikke vanskelighetsgraden.

1802.4.3 Det er tilrådelig å sette en enkel port foran en vanskelig portkombinasjon, for å gi løperen muligheter til å klare den vanskelige kombinasjonen med god kontroll.

1802.4.4 Det bør ikke settes vanskelige portkombinasjoner rett etter start, rett etter hoppet eller rett før mål.

1802.4.5 Siste port skal ikke settes for nær mål eller plasseres slik at fare kan oppstå for løperen og tidtakerne, respektive tidtakeranlegget. De siste porter skal lede løperen mot midten av mållinjen. Siste port kan være den samme for begge løypene.

1802.4.6 Målområdet må være i overensstemmelse med bestemmelsene i pkt. 1614.

1802.4.7 Når løypa er ferdig satt, må staurene settes så godt fast i snøen (vanning, kiling), at riv forekommer i liten utstrekning.

1802.4.8 Reservestaur
Det må plasseres et tilstrekkelig antall reservestaur langs løypa. De må anbringes slik at løperne ikke villedes av dem.


1802.5 Løypemarkering

1802.5.1 Hvis det er dårlig sikt, skal løypa markeres med små røde flagg på venstre side i fartsretningen og grønne flagg på høyre side, slik at løperne lett skal se retningen. Sammen med flaggene kan det brukes grankvister, ca. 30 cm. høye for bedre markeringen. Det er også tillatt å bruke grankvister på begge sider av løypa. Det er viktig at denne sidemarkeringen ikke er for tett inn til løpernes spor.

1802.5.2 For markeringen av terrengoverganger og dumper, kan det strøs med små granbarkvister i løypa. Dette er særlig viktig ved flatt lys.

1802.5.3 For å lede løperne gjennom hoppet skal det brukes porter. Det gis i så tilfelle dispensasjon fra pkt. 1802.3.4. Markering; se pkt. 1801.3.8.


1802.6  Inspeksjon av løypa

Når løypa er ferdig satt skal den kontrolleres/ inspiseres av juryen. Spesielt skal det passes på at:
- staurene står godt fast
- leddstaur står slik at leddet ikke er over snøen
- portene er annenhver rød og blå
- stedet hvor staurene står er merket med farge
- nummerene er anbragt på ytterstaurene
- staurene er minst 1,80 m høye
- de to løypene er satt langt nok fra hverandre
- sperringene er langt nok vekk fra løypa
- hindringer langs kantene av løypa er avskjermet
- siste porter før mål leder løperen mot midten av mållinjen
- reservestaurene ikke villeder løperne
- start og mål er overensstemmende med pkt. 1613 og 1614
- hoppet er i overenstemmelse med pkt. 1801.3.3 og 4



1803   BESIKTIGELSE

1803.1 Bakken må sperres om morgenen på renndagen og kan sperres enda tidligere hvis juryen finner det nødvendig.

1803.2 Løypa må være ferdig satt så tidlig at eventuelle endringer etter jurybesiktigelsen er utført senest 1 time før start.

1803.3 Løperne besiktiger løypa på ski, med leselige startnummer, vanligvis ovenfra og ned i sideskrens i liten hastighet langs løypa. Juryen kan tillate at det skrenses i løypa og gjennom portene, men det er ikke tillatt å kjøre gjennom løypa eller parallelt langs denne. Prøvekjøring av hopp er tillatt, jfr. Pkt. 1803.6 og 1903.6.

1803.4 Hvis det unntagelsesvis benyttes samme løype til begge omganger og det blir nødvendig å flytte noen porter, skal løperne ha en besiktigelse før start i 2. omgang.

1803.5 Besiktigelsestiden bør være så lang at løperne kan besiktige løypa 2 ganger, maksimalt 45 minutter, inkludert hopping.

1803.6 Hver løper skal gjennomføre minimum et prøvehopp av sikkerhetsmessige grunner.Hver løper har rett til to prøvehopp.



1804   STARTINTERVALL

1804.1 I telemarkrenn benyttes variable startintervaller, men det skal vanligvis være 45 sekunder. Juryen kan fastsette kortere eller lengre intervall hvis forholdene er slik at dette er nødvendig.

1804.2 Tidtakersjefen bestemmer når en løper skal starte. Han behøver ikke vente til den foregånde løper har fullført sitt løp, men må være oppmerksom, slik at en løper ikke får ødelagt sitt løp på grunn av at løypa ikke var klar.


1805 SIKKERHET

1805.1 Det er påbudt med hjelm i alle renn, alle klasser.





1900 SPESIELLE BESTEMMELSER
FOR TELEMARK KLASSISK

1901 LØYPA

1901.1 I telemark klassisk skal det være to omganger hvis løypa er kortere enn 2000 meter inkl. langrennsdelen.

1901.1.1 Det må være heis eller annen akseptabel transport til start.

1901.1.2 Terrenget og bakkens ytterkant må være omhyggelig ryddet for stein og trestubber som kan bli faremomenter i løypa, særlig når det er lite snø.

1901.1.3 Bakken bør være kupert med jevne terrengbølger og den skal være minst 40 meter bred.

1901.1.4 Høydeforskjellen i løypa skal være minimum 300 og maksimum 750 m.

1901.1.5 Lengden på løypa inkl. langrennsdelen skal være 1500 - 2400 meter.

1901.1.6 Gjennomsnittlig fall i løypa eksklusive langrennsdelen skal være 22 - 30% (9,9 - 13,5 grader), i hengpartier maksimalt 45% (20,25 grader).

1901.1.7 Langrennsdelen skal utgjøre 1/3 av tiden. Det skal være en mest mulig jevn fordeling mellom de fjorskjellige elementene i løypa.

1901.1.8 Det er viktig å utnytte terrenget best mulig fordi virkningene av portkombinasjoner er mindre utslagsgivende for den tekniske løper. Det
anbefales å bruke enkeltporter mens antall portkombinasjoner begrenses.


1901.2 Alminnelige egenskaper

1901.2.1 Den ideelle telemark klassisk-løypa skal stille størst mulig krav til allsidighet. Løypa skal inneholde en rekke retningsendringer som løperen skal kunne klare med størst mulig hastighet, når rett svingteknikk og presisjon binder svingene sammen. Det skal legges tilrette for at svingene skal utføres i telemarkstil. De partier hvor telemarkstil ikke kreves, skal være merket. (Se pkt. 1801.3.9)

1901.2.2 En telemark klassisk-løype skal inneholde:
- en del som består av telemark storslalåm, 800- 1000 meter
- en supertelemarksdel, 450 - 950 meter
- en langrennsdel, 250 - 450 meter
- 1 - 2 reipelykkjer (3600 sving)
- minst ett hopp og ett annet moment utifra hva som er mulig gjennom bruk av terrenget på det lokale sted
Disse momentene kan f. eks. være :
- orgeltramp - 3 - 5 store kuler - små kuler - s-sving

1901.2.3 I telemark storslalåmdelen skal det legges tilrette for at svingene kan utføres i telemarkstil. Porter uten krav til telemarkstil er merket. Merkes med gule flagg eller gul tape.

1901.2.4 Supertelemarksdelen skal foregå på så hard snø som mulig. Lengden skal være 450 - 950 meter, gjennomsnittlig fall 28 - 40 % (12,6 - 18,0 grader). Det skal legges tilrette for større fart enn i telemark storslalåmdelen. I supertelemarksdelen er det viktig at løypa stikkes med mest mulig “runde” svinger slik at telemarkstil blir naturlig. I porter hvor det ikke kreves telemarkstil, er dette merket. Merkes med gule flagg eller gul tape.

1901.2.5 Langrennsdelen bør gå i vekslende terreng med korte kneiker/moter, flater og slake utforkjøringen. Lengden skal være 250 - 450 meter, bredden minimum 3 meter, anvendte tid for gjennomsnittet av de 5 beste i kl. menn senior 50 - 90 sek. Den bør plasseres i siste halvdel av løypa (regnet i traseens lengde) og legges slik at løpere kan passere hverandre uten hindringer. Det stilles ingen krav til stil i langrennsdelen.

1901.2.6 Reipelykkje er definert slik: løperen skal runde en indre begrensning og ved utgangen av reipelykkja, krysse sitt eget spor. Reipelykkja skal legges slik at det er mulig å kjøre svingen helt rundt uten å måtte gå.Den ytre diameter av reipelykkja skal være 5 - 8 meter. Dømming kan utgå i reipelykkje.

1901.2.7 Høyden på hoppet skal ikke overstige 1 meter og profilen skal følge bakkeprofilen. Svevkurven skal være lav og første port etter hoppet må være i god avstand slik at de som hopper langt ikke straffes. Bakken skal passe for hopp mellom 10 og 25 meter. Spretthopp er ikke tillatt.

1901.2.8 Minste oppnådde hopplengde bør være 15 meter i gjennomsnitt for de 5 beste i kl. menn senior. Minimumslengden fastsettes og markeres av bakkesjefen og godkjennes av TD før besiktigelsen starter. Lengden på hoppsonen skal tilsvare følgende fordeling:
- 1. sone (kortest) skal nås av 30 +/- 10 prosent av deltagerne
- 2. sone skal nåes av 50 +/- 10 prosent av deltagerne
- 3. sone (lengst) skal nåes av 20 +/- 10 prosent av
deltagerne

1901.2.9 Farten inn i, eller utformingen av de forskjellige momentene (inkl. hopp og reipelykkje) skal være avpasset slik at hastigheten ikke blir for stor.


1901.3 Spesielle bestemmelser for
Telemark klassisk sprint

1901.3.1 Løypa

1901.3.1.1 Telemark klassisk sprint kjøres i to omganger.
1901.3.1.2 Kfr. 1901.1.1
1901.3.1.3 Krf. 1901.1.2
1901.3.1.4 Kfr. 1901.1.3
1901.3.1.5 Høydeforskjellen i løypa skal være min. 200 m og maximum 400 m.
1901.3.1.6 Lengden av løypa inkl. langrennsdelen skal være min. 1000m og maksimum 1500m.
1901.3.1.7 Kfr. 1901.1.6
1901.3.1.8 Anvendt tid for snitt av de 5 beste i klasse for herrer senior skal være 75 -120 sek. Langrennsdelen skal utgjøre 1/3 av tiden.
1901.3.1.9 Kfr. 1901.1.8


1901.4 Alminnelige egenskaper

1901.4.1 Kfr. 1901.2.1

1901.4.2 En Telemark klassisk sprint løype skal inneholde:
-en del som består av Telemark storslalåm, eller super telemark.
- 1 - 2 reipelykkjer
- 1 hopp
- Langrenns/skøytedel. Langrennsdelen skal låses med dobbelt porter som skal passeres. Portene merket med gule flagg. En løper blir diskvalifisert hvis portene ikke passeres.
- 1 -2 andre momenter som kan være:
- orgeltramp - kuler og staup - s-sving
eller andre elementer som de stedlige forhold tillater.

1901.4.3 Kfr. 1901.2.3

1901.4.4 Det er viktig at kjøringen foregår på så hard snø som mulig og at løypa stikkes med mest mulig runde svinger, slik at Telemarkstil blir naturlig.

1901.4.5 Langrenns/skøytedelen bør gå i vekslende terreng med korte kneiker/moter, flater og slakke utforkjøringer. Bredden på løypa skal være minimum 3 meter. Den bør plasseres i siste halvdel av løypa /regnet i trasseens lengde) og legges slik at løperne kan passere hverandre.

1901.4.6 Kfr. 1901.2.6

1901.4.7 Kfr. 1901.2.7

1901.4.8 Kfr. 1801.3.4.

1901.4.9 Kfr. 1901.2.9

1901.4.10 Hjelm er påbudt.


1902   PORTER OG LØYPESETTING

1902.1  Løypesetter

1902.1.1 Løypesetter oppnevnes ifølge pkt. 1605. Han skal samarbeide med TD, dommer og bakkesjef, besiktige bakken, og ta hensyn til snøkonsistens og løpernes ferdigheter ved setting av løypa. Se også pkt. 1602.2.2 og 1605.

1902.1.2 Løypas vanskelighetsgrad bør tilsvare gjennomsnittsferdigheten for de 30 beste løperne i rennet.

1902.1.3 Hjelpere og utstyr
Arrangøren skal stille minst to hjelpere til disposisjon for bæring av staur, og mannskap med spett eller bormaskin for å sørge for at staurene står skikkelig. Det skal sørges for følgende utstyr:
- Slalåmstaur og flagg, - Spett, bormaskin, - Trekiler,
- Nummerlapper, - Merkefarve, - Vannkanner,
- Spader v/hopp


1902.2 Slalåmstaur

1902.2.1 Slalåmstaur er runde, jevne staur 20 til 32 mm i diameter. De skal være så lange at de rager 1,80 m over snøen, og skal bestå av et splintsikkert materiale. Slalåmstaur er blå og røde.

1902.2.2 Leddstaur er tillatt brukt for klassene fra og med 13-14 år, men det må da være bare leddstaur i hele løypa.    

1902.3  Porter

1902.3.1 En telemarksport består av 4 slalåmstaur, og 2 flagg som skal være ca 0.50 m. høye og ca. 0,75 m. brede for åpne porter og ca 0,30 m. brede for lukkede porter. Portene settes slik at flaggene er i rett vinkel på kjøreretningen, og underkanten av flaggene skal være minst 1 meter over snøen.

1902.3.2 Portene skal være annenhver rød og blå, og ha flagg i samme farve. Hvis flaggene har en diagonal markering, skal denne peke ned og inn i porten.

1902.3.3 Det er tillatt å bruke leddstaur som svingstaur, men bare 1 i hver port, og alle svingstaur må da være leddstaur. Det er i dette tilfellet spesielt viktig at flaggene er laget av solid stoff. Festeanordingen til stauren må også være så kraftig at den tåler påkjenningen fra løperne. Taping av flagg til staurene er ikke tillatt.

1902.3.4 Portenes innvendige bredde skal være minimum 5 meter og maksimum 8 meter.

1902.3.5 Målporten skal være minst 10 meter bred.

1902.3.6 Portene skal være nummerert fra start til mål. Start og målport regnes ikke.

1902.3.7 Staurenes plassering markeres med merkeblekk slik at de lett kan settes på riktig plass hvis de rives. Der det benyttes «kubb» kan merking utelates.

1902.3.8 Antall porter skal være minimum 12 % og maksimum 15 % av høydeforskjellen mellom start og mål i telemark storslalåmdelen. For Supertelemark- delen skal antall porter være 10% av høydeforskjellen. I unntakstilfeller, kan TD dispensere fra disse krav.


1902.4  Grunnregler for løypesetting

Ved setting av portene, skal følgende grunnregler følges :

1902.4.1 Unngå ensformige serier av standardiserte portkombinasjoner.

1902.4.2 Unngå porter som tvinger løperen til plutselig å bremse brått. Det ødelegger flyten i kjøringen og øker ikke vanskelighetsgraden.

1902.4.3 Det er tilrådelig å sette en enkel port foran en vanskelig portkombinasjon, for å gi løperen muligheter til å klare den vanskelige kombinasjonen med god kontroll.

1902.4.4 Det bør ikke settes vanskelige portkombinasjoner rett etter start, rett etter hoppet eller rett før mål.

1902.4.5 Siste port skal ikke settes for nær mål eller plasseres slik at fare kan oppstå for løperen og tidtakerne, respektive tidtakeranlegget. De siste porter skal lede løperen mot midten av mållinjen. Siste port kan være den samme for begge løypene.

1902.4.6 Målområdet må være i overensstemmelse med bestemmelsene i pkt. 1614.

1902.4.7 Når løypa er ferdig satt, må staurene settes så godt fast i snøen (vanning, kiling), at riv forekommer i liten utstrekning.

1902.4.8 Reservestaur. Det må plasseres et tilstrekkelig antall reservestaur langs løypa. De må anbringes slik at løperne ikke villedes av dem.

1902.5 Løypemarkering

1902.5.1 Hvis det er dårlig sikt, skal løypa markeres med små røde flagg på venstre side i fartsretningen og grønne flagg på høyre side, slik at løperne lett skal se retningen. Sammen med flaggene kan det brukes grankvister, ca. 30 cm. høye for bedre markeringen. Det er også tillatt å bruke grankvister på begge sider av løypa. Det er viktig at denne sidemarkeringen ikke er for tett inn til løpernes spor.

1902.5.2 For markeringen av terrengoverganger og dumper, kan det strøs med små granbarkvister i løypa. Dette er særlig viktig ved flatt lys.

1902.5.3 For å lede løperne gjennom forskjellige momenter (hopp, reipelykkje, kuler m.m.) skal det brukes porter. Det gis i så tilfelle dispensasjon fra pkt. 1902.3.4. For markeringer se pkt. 1801.3.9.


1902.6  Inspeksjon av løypa

Når løypa er ferdig satt skal den kontrolleres/ inspiseres av juryen. Spesielt skal det passes på at:
- staurene står godt fast
- leddstaur står slik at leddet ikke er over snøen
- portene er annenhver rød og blå
- stedet hvor staurene står er merket med farge
- nummerene er anbragt på ytterstaurene
- staurene er minst 1,80 m høye
- de to løypene er satt langt nok fra hverandre
- sperringene er langt nok vekk fra løypa
- hindringer langs kantene av løypa er avskjermet
- siste porter før mål leder løperen mot midten av mållinjen
- reservestaurene ikke villeder løperne
- start og mål er overensstemmende med pkt. 1613 og 1614.
- reipelykkja er i overensstemmelse med pkt. 1901.2.6
- hoppet er i overensstemmelse med pkt. 1901.2.7 - 8
- kulene m.m. er i overensstemmelse med pkt. 1901.2.9.



1903  BESIKTIGELSE

1903.1 Bakken må sperres om morgenen på renndagen og kan sperres enda tidligere hvis juryen finner det nødvendig.

1903.2 Løypa må være ferdig satt så tidlig at eventuelle endringer etter jurybesiktigelsen er utført senest 1 time før start.

1903.3 Løperne besiktiger løypa på ski, med leselig  startnummer, vanligvis ovenfra og ned i sideskrens i liten hastighet langs løypa. Juryen kan tillate at det skrenses i løypa og gjennom portene, men det er ikke tillatt å kjøre gjennom løypa eller parallelt langs denne. Reipelykkje, kuler, hopp m.m. er en del av løypa. Prøvekjøring av hopp er tillatt, jfr. pkt. 1803.6. - 1903..6.

1903.4 Hvis det unntaksvis benyttes samme løype til begge omganger og det blir nødvendig å flytte noen porter, skal løperne ha en besiktigelse før start i 2. omgang.

1903.5 Besiktigelsestiden bør være så lang at løperne kan besiktige løypa 2 ganger, minimum 60 minutter.

1903.6 Hver løper skal av sikkerhetsmessige grunner gjennomføre minst ett prøvehopp, (har rett til to prøvehopp). Arrangør skal føre protokoll og påse at alle løpere har prøvehoppet. Løpere som ikke utfører prøvehopp skal diskvalifiseres.

1903.7 Det skal settes opp et oversiktsbilde ved start av løypa der det går frem hvor de forskjellige delene/elementene er plassert.


1904 STARTINTERVALL

1904.1 I telemarkrenn benyttes variable startintervaller, men det skal vanligvis være 60 sekunder. Juryen kan fastsette kortere eller lengre intervall, hvis forholdene er slik at dette er nødvendig.

1904.2 Tidtakersjefen skal bestemme når en løper skal starte. Han behøver ikke vente til den foregånde løper har fullført sitt løp, men må være oppmerksom, slik at en løper ikke får ødelagt sitt løp på grunn av at løypa ikke var klar.




 2000 SPESIELLE BESTEMMELSER
FOR FJELLTELEMARKRENN

2001 LØYPA

2001.1 I fjelltelemarksrenn skal det være 1 omgang.

2001.2 Høydeforskjellen i løypa skal være tilpasset lokale forhold. Det anbefales å ha flere startalternativ for f.eks. aktive, familie, trim etc.

2001.3 Alminnelige egenskaper

2001.3.1 Fjelltelemarksrenn kan arrangeres i terrenget uten heis.

2001.3.2 Løypa bør legges slik at det stilles krav til allsidig skiferdighet og dristighet, og løperne må selv avpasse farten etter forholdene og egne ferdigheter.

2001.3.3 Løypa settes i åpent terreng med god oversikt slik at løperne har god plass til å passere hverandre i løypa.

2001.3.4 Momenter fra telemark klassisk kan benyttes der det faller naturlig, f.eks. hopp eller reipelykkje.


2001.4 Tidtaking

2001.4.1 I fjelltelemarksrenn benyttes synkronklokker til tidtaking. Det skal være minimum to klokker ved start og i mål.

2001.4.2 Tiden registreres med en nøyaktighet på hele sekunder.


2002  PORTER OG LØYPESETTING

2002.1 Løypa skal settes med det nødvendige antall porter for å lede løperne ned samme hovedtrase og slik at faremomentene unngås. Det anbefales at portene flagges annenhver blå og rød port.


2003  BESIKTIGELSE

2003.1 Nødvendige sikringstiltak langs løypa må innstalleres i god tid før løypeinspeksjon.

2003.2 Løypa godkjennes av juryen før løperne starter sin besiktigelse.

2003.3 Løypa inspiseres vanligvis ved at man går opp langs traseen.

2003.4 Prøvekjøring tillates ikke etter løypa er satt


2004   SIKKERHET

2004.1 Det må legges til rette for størst mulig sikkerhet for deltagerne. Spesielt må skredfaren vurderes omhyggelig.

2004.2 Spesielle faremomenter som stein o.lign. må markeres med sperringer eller tilsv.

2004.3 Hjelpekorps må utstasjoneres langs løypa slik at hele traseen er dekket.

2004.4 Bruk av hjelm er påbudt.



2100  PARALLELLSLALÅM

2101 PORTER OG LØYPESETTING

2101.1  Generelle bestemmelser.

2101.1.1 Parallellslalåm kjøres samtidig av 2 løpere i 2 like løyper som er satt ved siden av hverandre.

2101.1.2 Høydeforskjellen skal være mellom 60 og 100 m.

2101.1.3 Lengden på løypa skal være 150 - 250 meter.

2101.1.4 Gjennomsnittlig fall i løypa skal være 30 - 35% (13,5 - 15,75 grader), i hengpartier maksimalt 45% (20,25 grader).

2101.1.5 Gjennomsnittlig anvendt tid for de 5 beste i kl. menn senior skal være 20 - 25 sek.

2101.1.6 Av hensyn til en rask avvikling uten for lang ventetid, bør det være heis med mulighet for avstigning i nærheten av startområdet.

2101.1.7 Løypene skal ha samme profil og det må være god plass til de 2 løypene ved siden av hverandre. De bør i sin helhet være synlige fra målområdet.

2101.1.8 Løypene skal være preparert som for telemark storslalåm, og det må være like forhold i de 2 løypene.

2101.1.9 Hopp er tillatt, evt. én reipelykkje dersom trasseen har et egnet flatere parti.


2101.2  Porter

2101.2.1 Portene settes med enkeltstaur, men hver port består av 2 slalåmstaur, se pkt. 1802.2.1, og ett flagg som skal være ca. 50 cm høyt og ca. 30 cm bredt. For enklere renn kan det tillates enkeltstaur med slalåmflagg.

2101.2.2 Portene skal settes slik at flaggene er i rett vinkel på løypa, og sett fra start skal det være bare røde porter i løypa til venstre og bare blå i løypa til høyre. Underkant av flaggene skal være ca. 1 meter over snøen.

2101.2.3 Begge løypene skal settes av samme løypesetter, slik at de blir så like som mulig, med rytmevariasjoner og god flyt. Portene må ikke settes bare i fallinjen.

2101.2.4 Den første porten skal settes mellom 8 og 10 meter fra start.

2101.2.5 Like før mål må avstanden mellom løypene være slik at løperne ledes mot hver sin mållinje, og siste port settes slik at den leder mot midten av målportene.

2101.2.6 Avstanden mellom løypene skal være minimum 6 og maksimum 7 meter fra svingstaur til svingstaur i tilsvarende port. Det gjelder også avstanden mellom startportene.

2101.2.7 Antall porter skal være ca. 20% av høydeforskjellen eller 15 - 20 stk.

2101.3 Hopp

2101.3.1 Høyden på hoppet skal ikke overstige 1 meter og profilen skal følge bakkeprofilen. Svevkurven skal være lav og første port etter hoppet må være i god avstand slik at de som hopper langt ikke straffes. Bakken skal passe for hopp mellom 5 og 15 meter. Spretthopp er ikke tillatt.


2102  START

2102.1 Startinnretning

2102.1.2 Det må brukes en startinnretning som sikrer at begge løperne kan starte samtidig på et startsignal. Det skal fortrinnsvis være to lemmer som er 100 cm. brede og 40 cm. høye, som er hengslet i underkant og kan åpnes samtidig, mekanisk eller elektrisk. Lemmene må være solide og må lett kunne falle ned av sin egen vekt når starteren åpner låsen. De trekkes på baksiden med teflon, for ikke å skade skiene. Som stavfeste, skal det legges ned en solid planke, slik at alle løpere må sette stavene på samme sted. Det kan også benyttes grinder som åpnes til siden.

2102.1.2 Starten overvåkes av TD og ledes av en startdommer som har sin plass enten foran eller bak startlinjen, midt mellom de to startportene. Han bør ha et bord eller liknende som underlag for et starttablå, se pkt 2104.3.5, slik at han kan kalle frem riktig par i riktig løype.

2102.2 Startkommando

2102.2.1 Starter får klarsignal til start fra tidtakersjefen, og spør så: «rød klar/blå klar ?» Når begge har svart ja, kan starten gå.

2102.2.2 Løperne skal berøre lemmen/grinden med minst den ene skituppen, og ha stavene plassert på riktig sted. Løpere som ikke står korrekt i startøyeblikket, blir diskvalifisert.

2102.2.3 Startkommandoen kan være: “ferdig-gå” etter at løperne har svart ja på spørsmålet “klar ?”, eller bare “ferdig”, umiddelbart før lemmen åpnes. Det kan også brukes startpistol, men den bør være direkte koblet til lemmens åpning.


2103  MÅL

2103.1 Mållinjen skal være parallell med startlinjen, og målportene symetrisk i forhold til midten.

2103.2 Begge mål markeres med stenger og målseil, og bredden skal være minst 7 meter. Avstanden mellom mållinjene er ikke mer enn 0,5 til 1 m, og de markeres med blekk i samme farve som løypene. Ved enklere renn, tillates dobbeltstaur uten målseil.

2103.3 For å hindre kollisjon etter målpassering, skal det være en sperring langs midten av målområdet.

2103.4 Tidtaking

2103.4.1 Det skal brukes elektronisk tidtakingsanlegg som angir tid med en nøyaktighet på ett hundredels sekund, og det må sørges for nødvendig reserveanlegg.

2103.4.2 Den tiden som skal registreres, er tidsforskjellen mellom de to løperne i mål. Klokken skal altså startes når første løper passerer sitt mål, og stoppes når den andre passerer sitt mål.


2104 AVVIKLING AV RENNET

2104.1 Antall deltakere

2104.1.1 Første runde bør gjennomføres med 8, 16, 32 eller 64 løpere, slik at det blir maksimum 32 par. Hvis antall påmeldte ikke er tilstrekkelig, må det settes opp et nødvendig antall åpne plasser etter loddtrekning, slik at løperne i disse parene går direkte til neste runde. Løperne i slike par har rett til å starte alene, og blir naturligvis ikke diskvalifisert selv om de ikke fullfører første runde.

2104.1.2 Hvis parallellrennet er basert på et kvalifiseringsrenn, skal parsammensetningen være den beste og den dårligste, den nest beste og den nest dårligste osv, og rekkefølgen av parene som diagrammet i alpint rennreglement pkt. 1104.3.5.

2104.1.3 Ved renn uten kvalifisering, kan parene være 1 og 2, 3 og 4 osv, og avviklingstiden må vurderes nøye når antall deltakere skal fastsettes.


2104.2 Besiktigelse

2104.2.1 Løypene besiktiges en gang fra start til mål på ski og med leselig startnummer. Besiktigelsestiden er vanligvis 15 minutter, men juryen kan bestemme andre tider.


2104.3 Gjennomføring

2104.3.1 Hvert par skal kjøre 2 omganger, som utgjør en runde. Med et startfelt på 32 par, kan det tillates at det kjøres bare 1 omgang i første og annen runde, hvis dette er nødvendig på grunn av avviklingstiden.

2104.3.2 I hvert par skal løperen med det laveste startnummer kjøre første omgang i den røde løypa og det byttes i annen omgang. Den løperen som vinner med størst tidsforskjell i mål, eller vinner begge omgangene, har vunnet og går videre til neste runde.

2104.3.3 Etter åttendelsfinalen, med 8 par, kan de 8 utslåtte løperne rangeres på resultatlisten etter sine tidsforskjeller. De 4 som blir utslått i kvartfinalen, blir tilsvarende nr. 5, 6, 7 og 8.

2104.3.4 De 2 løperne som blir utslått i semifinalen, konkurrerer i to omganger om 3. og 4. plass, og den siste runden arrangeres slik at annen finaleomgang kjøres tilslutt.

2104.3.5 PARSAMMENSETTING
OG STARTREKKEFØLGE


2105  PORTDOMMERE

2105.1 Portdommerne skal stå utenfor løypene på begge sider. De skal ha flagg i samme farve som den løypa de er dommer for, og bruker dette til å signalisere feil portpassering. Diskvalifikasjon avgjøres av en portdommersjef, som må stå mellom løypene på et sted hvor han kan se hele løypa og selv kan ses fra mål. Han har et gult flagg, og peker med dette mot løypa hvor løperen er diskvalifisert. Han avgjør også hvilken løper som er kommet lengst, hvis begge er diskvalifisert. Se pkt 2106.3.


2106  DISKVALIFIKASJON

Se også pkt. 1630, 1641 og 1644.

2106.1 Det er følgende grunner for diskvalifikasjon:

2106.1.1 Feil start; se pkt 2102.2.2.

2106.1.2 Kjøre inn i feil løype.

2106.1.3 Genere parkameraten, med eller uten forsett.

2106.1.4 Ikke passere på riktig side av porten med begge skitupper og begge føtter.

2106.1.5 Brutt løp.

2106.2 En løper som bryter løpet i første omgang får ikke kjøre annen omgang. Dette gjelder ikke i finalen, hvor den tapende finalist skal stille opp i annen omgang for å avslutte rennet.

2106.3 Hvis begge løpere bryter løpet, uansett om det er i første eller annen omgang, vinner den løperen som er kommet lengst før diskvalifikasjonen.

2106.4 Juryen kan forlange omkjøring, hvis det er tvil om hvilken løper som har vunnet.


2107 DØMMING.

2107.1.1 Løpere skal kjøre i telemarkstil. Krf. 2200.1 - 2200.1.8 og eventuelt hopp skal utføres i hht. Pkt. 2200.2 - 2200.2.2.

2107.1.2 Det godtas at løper kan ha inntil to feil i hver runde uten at det gis tillegg i kjøretid. Flere enn to feil medfører diskvalifikasjon, og vedkommende løper går ikke videre. Hvis begge løpere har flere enn to feil, går den løper videre som kom lengst før siste feil inntraff. Portdommersjef avgjør i tvilstilfeller hvem som går videre.

21071.3 For start i annen runde bør startinnretningene kunne åpnes med den innbyrdes oppnådde tidsforskjell i mål som løperne hadde i første runde.
Første løper i mål vil derfor vinner av omgangen, under forutsetning av at pkt. 2107.1.2 er tilfredsstilt.
Alternativt kan tidsforskjell måles ved målpassering også i annen runde krf. Pkt. 2103.4.2, men vil ikke være så publikumsvennlig som ønsket.




2200 SPESIELLE BESTEMMELSER FOR UTØVER

2200.1 Spesielle krav telemark storslalåm
Alle svinger skal utføres i telemarkstil.

2200.1.1 Følgende tre punkter må være oppfylt for at en sving kan dømmes godkjent:

2200.1.2 Indre ski skal være bakre ski. Mellomrommet mellom tåspissen på indre støvel og hælen på ytre støvel skal være minst én støvellengde (målt i skienes retning).

2200.1.3 Hælen på indre ski skal være tydelig løftet fra skien.

2200.1.4 Svingene må være knyttet sammen i én sammenhengende bevegelse fra en telemarksving til neste. Dvs.: Så snart den bakre foten begynner å bevege seg forover, er dette starten på en ny sving, og bevegelsen skal utføres uten opphold til en posisjon hvor foten er minst en støvellengde foran den andre foten.

2200.1.5 Løperen kan selv velge hvor svingen skal gjennomføres i forhold til porten.

2200.1.6 Skøyting/omstiging er tillatt såfremt reglene 2200.1.2 - 2200.1.5 er fulgt.

2200.1.7 En sving som begynner i telemarkstil og avsluttes som en parallellsving eller omvendt, kan ikke godkjennes.

2200.1.8 Fall gjennom en port, eller kjøring med kun en ski godkjennes ikke.


2200.2 Krav til hopp.

2200.2.1 Telemarknedslag stiller krav om at hælen på fremre støvel er tydelig foran tåspissen på bakre støvel, og hælen på bakre støvel er tydelig løftet fra skien.

2200.2.2 Hopplengden måles ved bakerste fot i nedslagøyeblikket.


2200.3 Dømming

2200.3.1 Brudd på pkt. 2200.1 - 2200.1.8 gjør at løperen idømmes 1 sekunds tillegg i tid for hvert regelbrudd.


2201 GENERELLE KRAV
TELEMARK KLASSISK

2201.1 I telemark storslalåmdelen skal svingene utføres i telemarkstil såfremt ikke annet er tillatt. Ref. pkt. 2200.1 - 2200.1.10.

2201.2 I supertelemarksdelen er det krav til telemarksvinger etter regelen i pkt. 2200.1. Er løypas beskaffenhet av en slik natur at dette ikke kan gjennomføres, for eksempel flate partier, benyttes gule flagg (som opphever krav til telemarksving).

2201.3

2201.4 Det er ingen krav til stil i langrennsdelen.

2201.5 Hvis ikke pkt. 2201.1 - 2201.3 er oppfylt, idømmes løperen ett (1) sekunds tillegg på kjøretiden for hvert regelbrudd. I tillegg idømmes løperen tillegg i tid i samsvar med hvilken hoppsone løperen har landet i etter følgende tabell :
- 1. sone gir 6 sekunder tillegg i tid
- 2. sone gir 3 sekunder tillegg i tid
- 3. sone gir 0 sekunder tillegg i tid

2201.6 Hopplengden måles til midtpunktet mellom støvlene i nedslagsøyeblikket.

2201.7 Det er ikke tillatt å bytte utstyr underveis i løypa, med unntak av bytte av staver dersom den/de er defekt(e).


 2202 GENERELLE KRAV FJELLTELEMARK

2202.1 Det stilles ikke krav til at svinger skal utføres i telemarkstil i fjelltelemarkrenn.

2202.2 Fjelltelemarksrenn skal normalt gjennomføres på lave støvler, men arrangøren gis adgang til å opprette egen klasse for løpere med høye støvler om ønskelig.

2202.3 En løper kan bli pålagt å kjøre med ryggsekk på minimum 3,5 kg. for å kunne ha med ekstra tøy, mat, etc.

2202.4 Klasseinndeling

2204.4.1 Fjelltelmarksrenn kan arrangeres som individuelle konkurranser eller som lagkonkurranser. Klasseinndeling fastsettes av arrangøren. Der forholdene tillater det, kan det arrangeres fellesstart.

2202.5 Regler for utstyr

2202.5.1 Regler for telemarkutstyr må følges. Se pkt. 2300.

2202.5.2 Det er påbudt med hjelm. Arrangøren skal minne om dette påbudet i renninnbydelsen.

2202.5.3 I fjelltelemark må man ta nødvendig hensyn til vind og vær. Fartsdress er ikke tillatt.



2203 GENERELLE KRAV PARALLELL-RENN

2203.1 I parallell-slalåm følges reglene for telemark storslalåm, ref. Pkt. 2200.1 - 2200.2.2.

2203.1.1 Brudd på pkt. 2200.1 - 2200.2.2 gjør at løperen dømmes etter pkt. 2107.1 - 2107.1.2 for hvert regelbrudd.



2300 REGLER FOR TELEMARKSUTSTYR
2300.1 Telemarkstøvler

2300.1.1 Støvlen må være tilgjengelig i salg til allmenheten.

2300.1.2 Støvelen må være laget for telemarkskjøring og ha en såle som er fleksibel under tåballen.

2300.1.3 Støvlen må produseres i mer enn 100 par årlig.

2300.1.4 Fjelltelemarkrenn skal normalt arrangeres på lave støvler, men arrangøren gis anledning til å opprette egen klasse for løpere med høye støvler. Lav støvel defineres slik :

Sko nr.  Høyde
    - 5     (     - 38 )   22  cm
5,5  - 7   ( 38,5 - 40,5 )  23  cm
7,5  - 8,5 ( 41  - 42,5 )  23,5 cm
 9   - 10  ( 43  - 44,5 )  24,5 cm
10,5 - 12 ( 45  - 47 )  25,5 cm


2300.2 Tilpasninger

2300.2.1 Støvlen kan tilpasses individuelt.

2300.2.2 Tilpasning kan omfatte myke hjelpemidler som: såler, skum, innerstøvel osv.

2300.2.3 Stive tilpasningsmidler kan brukes, såfremt disse ikke stikker over støvelens opprinnelige støvelskaft, eller bidrar til oppstiving av støvelen.

2300.2.4 Sålens fleksibilitet kan forandres såfremt pkt. 2300.1.1 oppfylles.


2300.3 Oppdatering

2300.3.1 Støvelen kan oppdateres.

2300.3.2 Lukke/snøreanretningen (f.eks. spenner, lisser, stropper) kan oppgraderes til å tilsvare siste modell på markedet. Antall spenner skal ikke overstige antall spenner på den tilgjengelige støvel fra samme leverandør.

2300.3.3 Sålematerialet kan også oppgraderes, jfr. pkt. 2300.2.3.


2300.4 Reparasjoner

2300.4.1 Støvler kan repareres slik at de blir like bra som nye m.h.p stivhet.

2300.4.2 Støvlene kan såles om.

2300.4.3 Støvelens reisverk kan sveises eller erstattes med tilsvarende materiale.

2300.4.4 Lær eller syntetisk overflate kan behandles med allment tilgjengelige behandlingsmidler.


2300.5 For klasser t.o.m. 12 - 13 år er det kun tillatt med lave støvler i alle renn.


2301 TELEMARKSKI

2301.1 Generelt

2301.1.1 Skiene må være tilgjengelig i salg til allmenheten.

2301.1.2 Det er ingen begrensning på skienes bredde. 2302.1 Skiene kan forandres på følgende måter:
- Tuning (sliping av kanter) og sålepreparering.
- Monteringspunktet for bindinger.



2302 TELEMARKBINDINGER

2302.1 Generelt

2302.1.1 Bindingen må være tilgjengelig for salg til allmenheten.

2302.1.2 Bindingen skal forbinde tuppen av støvelen til skien, og la helen være løs, for å muliggjøre telemarkskjøring.

2302.1.3 Bindingen må ikke forhindre støvelsålen i å bøyes under tåballen.

2302.1.4 Bindingen må produseres i mer enn 100 par årlig.

2302.1.5 Bindingen må være laget for telemarksving.

2302.1.5 Alle som kjører renn som gir FIS-punkter skal ha binding med utløserplate, eller binding som fungerer som en godkjent utløserbinding etter internasjonale standarder, eller godkjenning av FIS.


2302.2 Endringer

2302.2.1 Bindingen kan forandres etter følgende regler: - Utløsersystem kan monteres.
    - Bindingens fysiske dimensjoner kan reduseres.

2302.3 Fangreimer må brukes.

2302.4 Forbindelse mellom ski og binding/oppbygning:
Det kan fritt velges hvordan bindingen skal forbindes med skien.


2303 STAVER

2303.1 Det tillates bruk av to hemper og håndtak på hver stav.


2304 NYTT UTSTYR

2304.1 Eksisterende utstyr med forandret oppbygning må være allment tilgjengelig.


2305 ANNET UTSTYR

2305.1 Annet utstyr er tillatt såfremt det anvendes på området det er laget for. Utstyret må ikke være i strid med utstyrsreglement for telemark.


2306 UTSTYRSKONTROLL

2306.1 Utstyrskontrollør må være tilgjengelig for deltagere før rennet.

2306.2 Utstyrskontrollør sammen med TD har bestemmende myndighet.

2306.3 Løpere har plikt til å kontrollere utstyret hvis de er usikre på om det er i overensstemmelse med reglementet.


2400 KULDEGRENSER

2400.1 Luft i bevegelse øker kjølingseffekten på huden, og økende hastighet øker avkjølingen i sterk grad. En lufttemperatur på -15 grader, gir en avkjøling tilsvarende -40 grader ved en hastighet på 50 km/time, og kan fort føre til frostskader. Det er derfor nødvendig å ta hensyn til temperaturen, særlig ved renn for jenter og gutter, som kan få frostskader uten at de er oppmerksomme på det.

2400.2 Veiledende normer.

2400.2.1 Ved lufttemperaturer ned til -15 grader, arrangeres renn i alle disipliner, men det bør være en varmestue i området.

2400.2.2 Når det er mellom -15 og -20 grader arrangeres alle disipliner for senior. Imidlertid skal det være varmestue og sanitetsmannskapene skal kontrollere løperne for frostskader, særlig i ansiktet.

Det kan være vesentlig høyere temperatur oppover i bakken, og det må man ta hensyn til ved vurderingen. Ved svært lave temperaturer ved start, og særlig hvis det er vind, bør det være et telt for løperne som gjør seg klare til start. Overtrekkstøy må bringes til mål så fort som mulig.

2400.2.3 Hvis temperaturen er lavere enn -20 grader, anbefales det ikke å arrangere fjelltelemarkrenn eller renn for

                                                                                                                                                                                                                                                                                                           
MELDINGAR

07.11.04 Reglement telemark NSF - har DU forslag til endringar?